Lønnsoppgjøret er i hovedsak i havn. En kort, men kraftfull streik, for å få på plass rammene for frontfaget, viste seg å være nødvendig.

Etter det har de andre gruppene i hovedsak føyd seg inn i rekkene.

I helga kom lønnsoppgjøret både for statsansatte og kommuneansatte i mål.

Avtalen innebærer en ramme på 5,4 prosent for flere av gruppene innen kommunal sektor, mens oppgjøret for de statsansatte holdt seg nøyaktig til rammene for frontfagene på 5,2 prosent.

At deler av oppgjøret innen kommunal sektor endte noen desimaler over det som var den opprinnelige rammen i avtalen mellom LO og NHO, bør ikke tillegges stor vekt.

Hovedbildet er at det er den konkurranseutsatte eksportindustrien som har lagt rammene for hvor mye det er forsvarlig å ta ut som lønnsøkning.

Det er bra. Frontfagsmodellen tjener oss godt.

Så gjenstår det å se hvordan dette oppgjøret slår ut på prisstigningen og renta.

Her er det ingen som sitter med fasiten.

At dette er et bra lønnsoppgjør for de aller fleste av oss er det neppe noen tvil om. Etter et år med kjøpekraftnedgang får folk flest nå kompensert for høy inflasjon og rekordhøye strømpriser.

Det er slett ikke urimelig. Det motsatte hadde ikke vært mulig. Å bekjempe inflasjonene ved at store grupper av lønnsmottakere skulle oppleve reallønnsnedgang er ikke en farbar veg.

Men årets oppgjør gjør det ikke enklere for regjeringen å få snekret sammen et statsbudsjett.

Kommuner og fylker vil kreve å få kompenserte for de økte lønnskostnadene. Det skjer samtidig som at regjeringen må holde igjen på den offentlige pengebruken.

Støre-regjeringen står overfor noe uhyre kompliserte valg når de til høsten skal legge fram sitt forslag for statsbudsjett neste år.

Det er ikke veldig risikabelt å spå at det er mye bråk i vente for både Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Men at en i urolige tider som dette har klart å gjennomføre et lønnsoppgjør med det som må kunne karakteriseres som et ganske lavt konfliktnivå, er et godt tegn.

Det tyder på at tilliten mellom partene er god. At kravene som fremmes ikke framstår som urimelige og utenfor rekkevidde, samtidig som det har vært en forståelse fra arbeidsgiversiden om at årets oppgjør ville bli relativt høyt.

Denne tilliten mellom partene i lønnsoppgjøret kan være en avgjørende faktor for å få oss ut av en pris- og lønnsspiral, noe som igjen kan bidra til å få stoppet renteoppgangen.

I dette bildet har årets lønnsoppgjør bestått testen.