Som ventet vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å gå inn for å anerkjenne Palestina som stat. Den sittende regjeringen vil ikke komme med et slikt forslag før det er framforhandlet en fredsavtale mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene.

Når Israels nylig gjenvalgte statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at det ikke blir noen palestinsk stat så lenge han er statsminister, er vel utsiktene små for en tostatsløsning de nærmeste årene.

Arbeiderpartiet har tidligere hatt samme syn som den sittende regjeringen om at en ikke ville anerkjenne en visjon, men vente til staten kunne bli en realitet. Nå har Ap gitt opp håpet, og varsler anerkjennelse hvis de får flertall for det i Stortinget. Det blir det neppe før eventuelt etter valget i 2017, for regjeringen vil ha flertall sammen med KrF.

Over 112 land har anerkjent en palestinsk stat, men også det er mye symbolsk, i og med at staten ikke har verken definerte grenser eller kontroll over eget territorium.

De siste 10 årene har Israel firedoblet antall bosetninger på Vestbredden, og kontrollerer nå 62 prosent av landområdene, 92 prosent av vannet og 100 prosent av Dødehavet.

Israel er Midtøstens sterkeste militærmakt, og det er en illusjon å tro at det kan etableres en palestinsk stat uten at Israel er enig i det. Det må en fredsavtale til, og nøkkelen for å få det på plass, er press og tvang fra USA, men det skjer neppe når det nærmer seg et presidentvalg.

Å tenke seg det som kalles en enstatsløsning der den palestinske befolkningen blir innbyggere i Israel, vil på sikt kunne bli en ulykke for Israel. Netanyahu har ikke til hensikt å gi palestinerne de samme statsborgerlige rettighetene som israelerne har. I økende grad kan Israel dermed bli en apartheidstat, der det som kommer til å bli flertallet av befolkningen verken har stemmerett eller andre borgerrettigheter.

Det Netanyahu gjør er å bygge opp en etnisk bombe i eget land som kommer til å skape store konflikter og mye elendighet og krig.

Kanskje vil det symbolske i at en ønsker å anerkjenne en palestinsk stat virke som et pressmiddel mot Israel, men det har ikke virket hittil. Det er israelerne selv som må innse hvor viktig en tostatsløsning er for dem.