Rekordlav arbeidsledighet og høy aktivitet i næringslivet. Det preger for øyeblikket Møre og Romsdal.
De siste tallene fra NAV viser en rekordlav ledighet. Ikke bare det, fylket er inne i det som NAV beskriver som en vedvarende lav ledighet.
Ved utgangen av mars var 3.894 arbeidssøkere registrert som helt eller delvis ledige. Dette utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken i fylket.
Av disse var i overkant av 2.000 personer registrert som helt ledige.
På Sunnmøre ligger arbeidsledigheten nå nede på rekordlave 1,8 prosent. I Molde kommune er den helt nede på 1,1 prosent.
SSB advarer om fortsatt magre tider i 2023 – øyner lønnsvekst neste år
Ledigheten i Møre og Romsdal ligger lavere enn i landet for øvrig. I mars gikk arbeidsledigheten for landet sett under ett litt opp, og er nå på 2,2 prosent.
Lav arbeidsledighet er noe alle selvfølgelig ønsker. Det er bra for den enkelte og det er bra for norsk økonomi.
Samtidig er det et varsel om at kampen framover står om å tiltrekke seg ny arbeidskraft med riktig kompetanse.
For vår region kan det bli helt avgjørende.
Vi ser nå hvordan det mye omtalte grønne skiftet er i ferd med å materialisere seg i konkrete prosjekter og nye oppgaver, blant annet for den maritime klynga.
De nye oppdragene, som alle håper kommer, vil kreve mer arbeidskraft til denne delen av industrien.
Samtidig ser at vi alt fra kommunene til helseforetaket sliter med å skaffe nok arbeidskraft med rett kompetanse.
Vokser på Sunnmøre: – Bankens satsing gir resultater
Tallene fra NAV viser at det er lite å hente fra arbeidsmarkedet i fylket for å fylle opp med nye stillinger innen offentlig sektor samtidig med at det kommer en ny vekst i industrien.
Dette er utfordringer som ikke alene lar seg løse med mer penger gjennom offentlige budsjetter.
Folketallsutviklingen i Møre og Romsdal har lenge vært en hodepine. Ålesund-regionen er eneste stedet som har en viss vekst, i resten av fylket er det stillstand eller tilbakegang i folketallet.
Det finnes neppe noen quick fix av dette.
Å bygge sammen regionen for å utvide eksisterende arbeidsmarked kan hjelpe. Å intensivere arbeidet med å utvikle attraktive byer og lokalsamfunn kan være et annet grep.
Økt satsing på å tilby høyere utdanning i fylket er kanskje det enkelttiltaket som vil kunne gi målbare resultater.
Å redusere tallet på ungdommer som flytter ut, samtidig som en kan få en viss tilflytting av unge folk som tar utdanning i fylket, kan være nøkkelen til at både kommuner og privat næringsliv klarer skaffe seg den arbeidskraften de trenger.