Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) sier til NRK at hun planlegger å legge fram kvotemeldingen rett over nyttår.

Det er handlekraftig av den nye fiskeriministeren.

Det siste årene har det vært en slag husfred internt i fiskeriene. Krangelen mellom fiskerimiljøene i nord og sør har dempet seg. Heller ikke diskusjonene om fordeling av kvoter mellom flåtegrupper har vært like het.

Det har vært positivt for hele næringen.

En viktig årsak til det er at det innen flere av de viktigste fiskeslagene har vært store kvoter og gode priser. Det har gitt klingende mynt i kassa til hele næringen. Det har også dempet konfliktnivået.

Under Solberg-regjeringen ble det gjort gjentatte forsøk på å få vedtatt en ny helhetlig kvotemelding. Det lyktes de ikke med.

Tidligere fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) hadde nye kvotemelding på sitt bord i to år, uten å legge den fram for Stortinget.

Nå varsler Myrstad bare noen uker etter at hun har tiltrådt at kvotemeldingen kommer tidlig i januar.

Fiskeriministeren har ryggdekning i Hurdalsplattformen for å foreta en viss omfordeling av kvoter til de minste båtene, det vil si de under 11 meter. En stor del av denne sjarkflåten holder til i Nord-Norge.

Spørsmålet er måten hun vil gjøre det på.

Havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt er ute med en advarende pekefinger. Mange av de store fiskebåtrederiene har investert betydelig i nye fartøy de siste årene. De samme har skjedd innen gruppen av store kystfartøy.

For noen kan det få dramatiske konsekvenser om kvotegrunnlaget blir varig svekket.

Ser vi historisk på det har norske fiskeripolitikk i stor grad vært styrt gjennom kompromiss mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Ikke all har likt det, men over tid har det utviklet en lønnsom og solid fiskerinæring.

Historisk har fordelingen av kvotene mellom havgående trålere og kystfartøy vært rundt 32–68 prosent fordeling, med en viss fleksibilitet.

De signalene fiskeriministeren sender ut om endringer i kvotefordelingen mellom fartøygruppene, vil skape kraftige reaksjoner fra den havgående flåten og fra de som har de største kystfartøyene.

I en situasjon der særlig torskekvoten er blitt betydelig redusert vil det være uklokt av fiskeriministeren å gjøre store endringer i denne fordelingen.

Det er bred politisk enighet om at vil skal ha både en livskraftig havgående fiskeflåte og en kystflåte der også de minste fartøyene har sin plass.

Derfor bør fiskeriministeren legge fram en kvotemelding der hun søker å få et bredest mulig politisk flertall bak den. Det vil skape forutsigbare rammebetingelser for denne viktige næringen.

Men da må hun legge de mest ytterliggående forslagene om store endringer i kvotegrunnlaget for de største fartøyene i skuffen.