Når avtroppende ordfører i Molde vil fortelle ålesundere hvordan de bør utvikle Ålesund, lukker mange ørene. Det er uklokt.

Gode råd bør man lytte til uansett hvor de kommer fra.

Torgeir Dahl (H) har ikke bare erfaringer fra egen by som ålesunderne kan lære av. Like viktig er rådet om å la Ålesund ta en lederrolle i å bygge en sterkere region.

Dahl delte sine erfaringer under Bra By-konferansen i Ålesund onsdag. Han er nå i ferd med å runde av etter 12 år som ordfører i Molde, og overlate stafettpinnen til partikollega Trygve Grydeland.

I løpet av disse årene er det tatt viktige grep i byutviklingen.

Det startet med det nye kulturhuset Plassen i 2012 og nå sist en ny sjøfront i sentrum, en investering på nær 300 millioner kroner. Satsingene har bidratt til å skape et mer attraktivt og levende sentrum.

Attraktive byer er ikke bare et gode for byenes egne innbyggere, men like mye for utviklingskraften i en region. Levende bysentra er viktig for at regionen kan tiltrekke seg arbeidskraft og for at tilflyttet arbeidskraft kan bli boende.

Byer som slik spiller godt på lag med omlandet er sammen med god infrastruktur med på å styrke en regions konkurransefortrinn og verdiskaping.

Men dette kommer ikke av seg sjøl.

Møre og Romsdal har ikke et dominerende tyngdepunkt. Trøndelag har Trondheim, Vestland har Bergen og Rogaland har Stavanger/Sandnes som sine soleklare, samlende magneter. I Møre og Romsdal er denne «bymakta» mer spredt.

Det gir regionen en konkurranseulempe.

Skal vi kompensere for dette, må vi bygge regionen bedre sammen og bygge på det sterkeste kortet regionen har, Ålesund inkludert Giske og Sula. Dette er det nærmeste vi kommer et regionalt tyngdepunkt som ligner på andre større regionsentre.

Ålesund må, som Dahl sier, ta lederrolla og bli landsdelshovedstaden med de kvaliteter et slikt regionalt sentrum må ha. Et slikt sentrum må tilby et bredt tjeneste- og kulturtilbud i tillegg til et variert utdannings- og arbeidsmarked.

En slik lederrolle er ikke noe Ålesund har i dag for andre enn sitt aller nærmeste omland. Det er heller ikke en rolle byen bare kan forlange å få. Dette er en rolle den må gjøre seg fortjent til.

Vi trenger politikere, både i by og bygd, som klarer å se ut over egne kommune- og fogderigrenser. De må både ville og våge å bygge sammen en region og bygge regionen sammen. Det krever raushet fra alle parter.

En region der alle er seg selv nok, vil stå igjen som taper i en nær framtid der det er mangel på arbeidskraft som vil være utfordringen, ikke mangel på arbeidsplasser eller -oppgaver.