Vestlige våpenleveranser har sammen med ukrainske styrkers kampmoral gitt de russiske invasjonsstyrkene uventet hard motstand. Fortsatt er det likevel umulig å si hvordan dette vil ende og hvor lenge krigen vil vare.
Det samme gjelder det ukrainske folkets harde prøvelser.
Russlands målretta angrep på energiforsyningen vil gjøre denne vinteren ekstremt mørk, kald og vanskelig. Samtidig er landets økonomi alvorlig skadeskutt.
Nå haster det for Vesten å vise økonomiske muskler.
Mintes millioner som døde av sult: – Folkemord i Ukraina er ikke noe nytt
I dag reiser statsminister Jonas Gahr Støre til Paris for å delta på giverlandskonferansen for Ukraina. Målet med denne konferansen er i første rekke å finne fram til hvordan det krigsherja landet kan hjelpes gjennom vinteren.
De akutte problemene er enorme, og det haster å hjelpe.
Mens vestlige regjeringer iverksetter tiltak for å dempe energisjokket for egen befolkning, er store deler av Ukraina mørklagt midt i den kaldeste vinteren. Russiske rakettangrep har vært målrettet mot energinettet. Ukraina sliter nå med å reparere skadene.
De humanitære konsekvensene er alvorlige, og blir verre jo mer vinteren strammer grepet. Dette er ren russisk terror mot sivilbefolkningen for å tvinge motstanden i kne.
Kreftpasienter fra Ukraina til Ålesund sjukehus: – Jeg er heldig som har kommet hit
Samtidig er landets økonomi inne i et stupbratt fall. En skyhøy inflasjon truer. Allerede i sommer – lenge før Russland målrettet gikk løs på energiforsyningen, anslo Ukrainas økonomiminister at landets brutto nasjonalprodukt ville falle med 35 til 40 prosent i år. Prognosene har ikke blitt bedre.
Inflasjonen i november var på over 26,5 prosent.
Ukraina har altså ikke bare bruk for våpen, men også massiv humanitær og økonomisk støtte for å klare seg i kampen mot Putin. Dette handler både om å redusere folkets lidelser og om å ivareta landets motstandskraft.
I neste omgang, i et forhåpentligvis fritt og fredelig Ukraina, handler det om å støtte gjenoppbyggingen av et stabilt europeisk demokrati.
«Troen på morgenrøden er ikke mer»
Til nå har den økonomiske støtten fra resten av Europa ikke vært i nærheten av å dekke minimumsbehovet. Støtten har også vært langt mindre enn det som er lovt. Derfor er denne giverlandskonferansen viktig.
Nå gjelder det å gjøre ord til handling, og få på plass bidrag som både er forpliktende og når fram i tide.
Norge er et lite land, men likevel har vi et betydelig ansvar for å bidra. Vår økonomi gjør oss særlig godt rustet til å bidra mer enn det størrelsen skal tilsi. At vi i tillegg har store ekstrainntekter på olje og gass som følge av krigen, forsterker det moralske ansvaret.
Et solid bidrag nå er dessuten avgjørende for europeisk sikkerhet framover.