Møre og Romsdal har to vegprosjekt inne på Vegdirektoratets toppliste for de neste fem årene. Disse plassene på lista bør vi klamre oss fast til.

For det er absolutt ingen garanterte plasser i denne køa.

Kampen om vegkronene er knallhard, og den kommer høyst sannsynlig til å bli enda hardere i årene som kommer. Prosjektene som presterer best blir vinnere.

Lista over de 20 prioriterte prosjektene til over en milliard kroner har en samla kostnad på nær 150 milliard kroner. Fire av disse har Vegdirektoratet gitt «grønt lys».

Det vil si at de er helt gryteklare, og bygging kan startes straks.

Ett av disse er i Viken fylke (byggetrinn to i Oslofjordforbindelsen), ett i Nordland og to i Vestland fylke. Så følger 13 prosjekter der det gjenstår noe, slik som økonomisk kvalitetssikring (KS2) eller reguleringsplaner.

I tillegg gjenstår politisk sluttbehandling.

Møreaksen og Volda-Furene er to av prosjektene står på «gult lys» og venter på klarsignal. Samlet pris for disse 13 prosjektene er på hele 116 milliarder kroner.

Hordfast er det dyreste med vel 41 milliarder, mens Møreaksens 26 milliarder kvalifiserer til en andreplass. Volda-Furene har lavest kostnadsprognose av alle med 1,1 milliard.

Men dette er ingen fasit.

En enorm kostnadsvekst på olje, asfalt, betong og stål gjør at disse tallene trolig allerede er «førpris». Dersom denne kostnadsveksten biter seg fast, er det langt fra sikkert at alle lar seg realisere innen planperioden.

I dag har Møreaksen en 10. plass på lista, med Volda-Furene tre plasser bak.

I tillegg til denne topplista er Nordvestlandet også representert på lista over mindre prosjekter, samt at Strynefjellsvegen endelig har kommet med på Statens vegvesens arbeidsliste.

Møre og Romsdal har i mange år nå stått på vent, og fått en uforholdsmessig liten del statlige samferdselsinvesteringene. Å få en plass på topplista til Vegdirektoratet er dessverre ingen garanti for at det er vår tur nå.

Er det en ting som er sikkert så er det at rekkefølgen og antall prosjekter på lista ikke kommer til å stå seg når prioriteringa rulleres om ett år. Her må det intens innsats til for å unngå nedrykk.

Nå skal forsvar og beredskap prioriteres, og samtidig skal det strammes inn for å kjøle ned økonomien, slå ned inflasjonen og holde rentenivået nede.

Her blir det knallhard kamp om hver eneste krone.

Det blir ikke flere av dem.