Pensjonsforliket som ble inngått sist uke kan være en av de viktigste beslutningene Stortinget tar dette året.

Det føyer seg inn i rekken av justeringer av pensjonene fra 2005 og fram til i dag.

Justeringer av pensjonene i tråd med at vi lever lenger, er friskere og dermed også kan jobbe lenger, er helt avgjørende for at vi i framtida skal klare å opprettholde et økonomisk bærekraftig pensjonssystem.

At en lykkes med å gjøre dette gjennom brede forlik i Stortinget er en viktig årsak til at vi klarer gjennomføre disse justeringene uten store demonstrasjoner og en polarisert politisk debatt.

Det første forliket kom i 2005 og hadde som hovedoppgave å tilpasse pensjonene til den eldrebølgen vi i dag er godt inne i.

Det neste kom i 2007 der en åpnet for et mer fleksibelt uttak av pensjon.

Dette ble fullført gjennom et stort pensjonsforlik i 2011 der en slo fast at alle kunne starte med å ta ut pensjon fra fylte 62 år, men at størrelsen på den årlige pensjonen vil henge sammen med hvor tidlig en selv valgte å starte med å ta uttak av pensjonen.

Det viktigste grepet en nå gjør er å formalisere en økning i pensjonsalderen for de som er født etter 1964. Nå økes pensjonsalderen gradvis avhengig av fødselsår.

Resultatet er at dagens 20-åringer må jobbe til de er 66 år før de kan starte å ta ut pensjon.

Dette henger sammen med at vi er friskere og i snitt lever lenger. Forventet gjennomsnittlig levealder for menn er nå 81 år og for kvinner 84 år.

1. januar 1967 innførte vi en offentlig pensjon. Forslaget ble lagt fram av den daværende Borten-regjeringen gjennom Lov om folketrygd.

Pensjonen kom til utbetaling fra en fylte 67 år. Den gang var gjennomsnittlig levealder for menn 71 år og for kvinner 77 år. I starten var det i stor grad menn som kvalifiserte til pensjon, da kvinneandelen i arbeidslivet var lav.

Dermed var det en ordning som i snitt skulle sikre en økonomisk de siste fire leveårene.

I dag skal pensjonene sikre folk økonomisk i snitt de siste 20 årene av ens liv.

Det sier litt om behovet for å jevnlig justere pensjonssystemet slik at vi i framtida kan finansiere det på en forsvarlig måte.

Et offentlig pensjonssystem som sikrer alle en verdig alderdom er en bærebjelke i velferdsstaten.

En rekke land sliter med å klare å finansiere sine pensjonssystemer. Det har i sin tur utløst store demonstrasjoner og en polarisert politisk debatt.

Det har vi så langt lyktes med å unngå. Et stort oljefond og politisk vilje til å gradvis justere ytelsene i tråd med hvor lenge folk lever, har gjort at vi har unngått store konfrontasjoner og en opphetet debatt om pensjonene.

Det er noe vi bør fortsette med.