Regjeringen har brukt valgkampen til å reise landet rundt med kostbare budsjettlekkasjer.

Løftene innen veg, energi og utdanning vil ganske sikkert passere 100 milliarder kroner den dagen alle regningene er betalt.

Sist ut er kutt i barnehageprisene. Det vil koste tre milliarder kroner ekstra hvert eneste år.

Samtidig varsler Norges Bank nye rentehevinger, da det er høyst usikkert når vi får bukt med den kraftige prisveksten.

Det er omtrent umulig å være mot lavere barnehagepriser. Det er en smal sak å argumentere for at det isolert sett er et riktig tiltak, og en håndsrekning til barnefamiliene i den dyrtiden vi er inne i.

Det gjør nok at ingen partier våger protestere.

Men å holde igjen på den offentlige pengebruken er regjeringens viktigste bidrag for å få kontroll med renta.

Vi sitter ikke med hele bildet for budsjettet neste år. Men det er grunn til å merke seg at barnehageløftet fra statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum kommer med små skrift der det står at kuttene i makspris gjelder fra august neste år.

Det betyr at virkningen på neste års budsjett ikke blir tre milliarder kroner, men kanskje bare et sted mellom en og halvannen milliard.

Det samme gjelder en rekke av de store samferdsel- og byggeprosjektene regjeringen har brukt valgkampen til å varsle kommer på neste års budsjett.

Startbevilgningene som kommer på 2024-budsjettet er moderate, de virkelig store regningene kommer i årene som venter.

Dette binder opp framtidige budsjett ved at en skyver de store regningene foran seg.

Støre og Vedum er slett ikke de første som gjør dette. Solberg-regjeringen brukte også valgkampene til å strø om seg med kostbare budsjettlekkasjer.

Lykken for Solberg var at da hun regjerte var handlingsrommet i norsk økonomi langt større enn det Støre og Vedum må forholde seg til.

Virkeligheten nå ser ganske annerledes ut med økende rente og stigende priser.

Støre og Vedum er opptatt av å understreke viktigheten av trygg økonomisk styring.

Det som omtales som ansvarlig styring er sjelden populært ute i velgermassene.

Samtidig er det ledere i to parti som sliter tungt på målingene bare dager før valget.

Det er grunn til å stille spørsmål om de to nå strekker strikken for pengebruken over statsbudsjettet for langt, for å imøtekomme krav og berge et akseptabelt valgresultat.