Foreløpige tall for 2021 tyder på at Norge vil sprenge kvoten for utslipp av klimagasser for dette året. Det betyr trøbbel.

For dette var mens pandemien ennå bremsa aktiviteten.

Nå er vi på veg inn i en høykonjunktur og større fart og press i norsk økonomi. Dette kan gi enda rødere tall i utslippsregnskapet.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske utslipp er 480.000 tonn mer enn det skulle vært for ikke-kvotepliktig sektor i 2021. Målt i prosent av det Norge har forplikta seg til, er ikke overskridelsen alarmerende høy.

Likevel er dette utfordrende.

Fjoråret var første år de ikke-kvotepliktige utslippene fra transport, landbruk, bygg og avfall var omfattet at avtalen med EU. Vi henger altså etter skjema allerede etter første runde.

Ikke bare det. Utslippene for ikke-kvotepliktig sektor økte fra 2020. Både veitrafikken, industrien, avfallssektoren, energiforsyninga og landbruket økte sine utslipp.

Det er altså ikke denne sektorens fortjeneste at Norge hadde en marginal reduksjon i utslippene i fjor.

«Æren» for det kan bare tilskrives brannen på LNG-anlegget på Melkøya høsten 2020.

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005. For hvert år i perioden har vi bundet oss til konkrete utslippstak.

Det er altså ikke bare nivået ved målpassering i 2030 som teller.

Vi har ingen skumil vi kan strekke på. Utslippene må kuttes hvert år. Store utslippskutt kan ikke utsettes til slutten av perioden. Klarer vi ikke å holde de årlige målene, straffer det seg nesten umiddelbart.

Statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) i Klima- og miljødepartementet legger skylden på den forrige regjeringens klimapolitikk. Det kan hun trygt gjøre.

Hun kunne også ha pekt på Jens Stoltenberg.

Å peke på andre hjelper imidlertid lite. Er kontoen i banken overtrukket, spiller det i grunn liten rolle hvem som har brukt pengene og hva de er brukt til. Underskuddet må dekkes inn.

Så langt har vi heller ikke sett noe drastisk skifte i klimapolitikken med Støre-regjeringen. De grønne budsjettgrepene den har gjort, delvis etter press fra SV, vil dessuten først gi skikkelig effekt om noen år.

Vi har ni år på oss på å runde første bøye på veg mot målet om nullutslipp. Innen 2030 skal vi ha klart å kutte utslippene av klimagasser med minst 50 prosent. Regjeringen har bestemt at vi skal klare det uten å lene oss til EUs innsats.

Nå har vi det travelt.

Regjeringen må peke på seg selv.