Den nye åpenhetsloven, som trådte i kraft forrige fredag, er et gledelig framskritt i arbeidet med å avdekke kritikkverdige forhold som må rettes på. Som det første land i verden har Norge fått en lov som pålegger store selskaper å sørge for at alle ledd i en produksjonskjede respekterer menneskerettighetene, og tilbyr forsvarlige arbeidsforhold.
Over 1000 mennesker ble drept, og enda flere skadet da fabrikkbygningen Rana Plaza i Bangladesh raste sammen i 2013. Denne grufulle tragedien satte søkelys på forholdene som tekstilarbeidere jobber under. Arbeiderne på fabrikken hadde dagen før kollapsen blitt beordret på jobb for å rekke tidsfrister til store kleskjeder, selv om mange var livredde fordi det var oppdaget sprekker i bygningen.
I dag er sikkerheten og lovgivingen i tekstilindustrien bedre, men fortsatt finnes det fabrikker som ikke tilbyr anstendige arbeidsforhold. Tidligere kunne selskaper toe sine hender, og si at de ikke kjente til alle forhold hos sine utenlandske underleverandører. Det kan de ikke lenger.
Fra 1. juli i år kan forbrukere kreve å få vite om klærne de kjøper er produsert på en etisk forsvarlig måte. Åpenhetsloven skal ikke bare fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, men også sikre allmennheten tilgang til informasjon. Det betyr at du kan få vite om det er kobolt fra barnearbeid i smarttelefonen din.
Loven gjelder for selskaper som er børsnotert, eller som oppfyller to av følgende kriterier; salgsinntekt på over 70 millioner kroner, balansesum på over 35 millioner kroner eller bedrifter som har minst 50 ansatte. Åpenhetsloven ble vedtatt i fjor sommer, og tok til å gjelde forrige uke. Likevel kom den som en ubehagelig overraskelse på mange selskaper som ikke har forberedt seg. For det er en jobb som må gjøres: Alle virksomheter må kartlegge eventuelle negative konsekvenser av drifta, både i dag og i åra framover. Deretter må man sørge for å forebygge og begrense de negative følgene, og passe på at tiltak blir gjennomført. Vurderingene skal publiseres som en rapport en gang i året, og den skal være tilgjengelig for offentligheten.
I motsetning til offentlighetsloven, som gjelder for offentlige virksomheter, har åpenhetsloven for næringslivet sanksjonsmuligheter. Forbrukertilsynet kan gi virksomheter både tvangsmulkt og gebyr hvis de bryter reglene.
