Uansett hvor lenge det går til det blir fred i Ukraina, vil det være et svært stort behov for hjelp til å gjenoppbygge landet. Russlands krigføring har påført landet enorme skader på både bygninger og infrastruktur.

Ukrainsk økonomi er også påført tilbakeslag som det kreves kraftfulle tiltak for å motvirke.

Uten en felles innsats fra de som i dag støtter Ukraina militært, vil landet ha en nesten umulig veg tilbake til en slags normal i tiår etter at krigshandlingene tar slutt. Også det kan være en trussel mot et skjørt demokrati.

I Stortinget mandag la Jonas Gahr Støre (Ap) fram et forslag til en hjelpepakke til Ukraina. Om den blir vedtatt slik den ligger nå, vil det kunne gi 75 milliarder kroner til Ukraina de neste fem årene.

Hjelpepakken er ment å være delt på både militær og sivil hjelp.

I følge Støre vil den militære delen utgjøre halvparten av det årlige beløpet i år. Hvor stor andel som går til militær støtte og hvor mye som går til humanitær hjelp og gjenoppbygging av landet, vil naturlig nok være avhengig av hvordan krigen utvikler seg.

Ukraina var allerede før krigen ett av de fattigste landene i Europa, preget av utbredt korrupsjon. Demokratiet er også svakt forankret, drøyt tre tiår etter at Ukraina ble et uavhengig, selvstendig land etter Sovjetunionens sammenbrudd.

Før Russlands invasjon i februar i fjor hadde åtte år med krigshandlinger allerede tært hardt på landet.

Etter snart ett år med fullskala krig er ødeleggelsene enorme. Sivil infrastruktur som veger, jernbane og kraftforsyning har vært gjenstand for målretta russiske angrep. Enkelte steder er hele byer lagt i grus. Store deler av arbeidsstyrken er enten i krig eller på flukt.

Håpet er selvsagt at Ukraina en dag skal komme seirende ut av krigen. Den dagen krigshandlingene tar slutt, gjenstår det imidlertid en lang og hard kamp for å få ukrainsk økonomi på rett kjøl igjen.

I juni i fjor fikk Ukraina på rekordtid status som kandidatland til unionen. Vegen fram til å bli fullverdig medlem, er imidlertid lang. Både fram til det og lenge etter, vil landet ha stort behov for økonomisk hjelp. Får de ikke det vil de havne i djup fattigdom.

Med det følger det fare for sosial uro og svekket tilslutning til demokratiske reformer.

Den norske regjeringen har nå tatt et viktig skritt, men det er neppe siste gangen Stortinget får et slikt forslag på bordet. Slik hjelp bør vi ha en lav terskel for å yte. Ukraina trenger våpenhjelp for å kunne forsvare seg, men trenger også økonomisk hjelp for å unngå fattigdom.

Slik hjelp er også et forsvar for demokratiet, slik våpenhjelpen er i dag.