Rekordvarme, rekordstore nedbørsmengder og rekordmange skogbranner. Det oppsummerer klimaåret 2023.

Det er fortsatt et svært stort gap mellom det verden samlet slipper ut og hva som er nødvendig for å begrense oppvarmingen av kloden ned mot 1,5 grader som er målet i Paris-avtalen.

Budskapet fra FNs klimapanel er at det haster med omfattende utslippskutt. Beslutninger som tas dette tiåret kan avgjøre om vi klarer styre unna de verste konsekvensene av den globale oppvarmingen, påpeker de.

Det er dessverre ikke vanskelig å peke på rekken av problemer verden står overfor for å klare disse målene.

Krig, økonomiske tilbakeslag og et stadig dårligere forhold mellom stormaktene USA og Kina, er forhold som trekkes fram som eksempler på hvorfor en ikke klarer nå disse målene.

På den andre siden finnes det også lyspunkter. Den gigantiske subsidiepakken «Inflation Reduction Act» i USA mener de fleste vil få stor betydning og bidra til at utslippene går raskere ned enn det som var forventet.

Resultatet av Russlands angrepskrig mot Ukraina er at energiomstillingen i Europa har skutt fart. Bortfallet av russisk gass, som foreløpig delvis er erstattet med norsk gass, har ført til store investeringer i fornybar energi i Europa. Da særlig vindkraft.

I store deler av verden ser vi en sterk vekst i investeringene i fornybar energi. Men det er dessverre ikke nok til å få utslippskurven til å begynne å peke nedover.

I 2022 økte forbruket av kull og olje, noe som gjorde at de globale CO₂-utslippene økte til å nå et nytt rekordnivå. Når vi får oppsummert året vi snart er ferdig med er det grunn til å frykte at vi setter en ny rekord. Så langt viser tallene at vi ligger an til et rekordhøyt forbruk av kull.

Klimatoppmøtet i Dubai endte i en formulering om at vi skal omstille energisystemene fra fossil til fornybar energi. Det faktum at vi innen noen få tiår må mer eller mindre helt bort fra alle typer fossilt brensel, framstår ikke nå som særlig sannsynlig.

Norge har redusert sine utslipp med fem prosent de siste 30 årene. Det er ikke veldig imponerende. Elbiler og elferjer er de mest håndfaste bevisene på norsk klimapolitikk.

De samla klimautslippene må omtrent halveres fra der de er i dag fram til 2030 om vi skal nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Fram dit er det seks år.

Det framstår som nærmest usannsynlig at det skal skje.

2023 ble ikke året der det kom til et vendepunkt i klimaarbeidet.

Etter all sannsynlighet går vi snart inn i et nytt år som vil gi oss nye rekorder, både når det gjelder nedbør, hetebølger og voldsomme stormer.