Glovarmt i Sør-Europa og styrtregn i våre områder. Vi er i ferd med å få nok en sommer der vi får kjenne på klimaendringene.

Vi må skille mellom det som er varierende vær, og vær forårsaket av at atmosfæren er blitt varmere. Vi har gjennom alle tider hatt kraftige regnbyer om sommeren, men det er ikke tvil om at de nå kommer oftere og inneholder langt mer vann er vi er vant med.

Økte temperaturer gir økt fordamping fra havene, noe som igjen er med på å skape styrtregn med flom og skred som resultat.

Kampen mot klimaendringene dreier seg om å bryte denne farlige sirkelen.

Nå er det landene i Sør-Europa, og kanskje særlig rundt Middelhavet, som virkelig får kjenne på det. Fjorårets varmerekorder ligger an til å bli slått.

I tillegg opplever en hetebølger i USA og Asia, i kombinasjon med voldsomt regnvær og påfølgende flommer.

Hetebølger som nærmeste avløser hverandre er en alvorlig påminnelse om hva som er i ferd med å skje.

Ikke med været, men med klimaet.

For oss mennesker er 40 grader uutholdelig varmt. Nå snakker vi om temperaturer som i perioder beveger seg et godt stykke opp på 40-tallet, er det direkte helsefarlig.

Vi hører nå historier om nordmenn i Italia som avbryter ferien og drar hjem på grunn av varmen.

Det snakkes om at vi i årene som kommer kan komme til å oppleve økt tilstrømning av turister fra Sør-Europa som ønsker å komme bort fra varmen og til en svalere norsk sommer.

Det er en type klima-turisme vi absolutt ikke bør heie på.

Samtidig ser vi at verden sliter med å få satt ut i livet tilstrekkelig med tiltak for å få stoppet den globale oppvarmingen.

I mer enn 30 år har klimaforskerne advart mot det som vi nå ser skje. Den politiske viljen til å ta tak i problemet har gradvis vokst fram gjennom rapportene fra FNs klimapanel.

Norge har som mål å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. For øyeblikket er vi ikke i nærheten av å nå det målet.

Krigen i Ukraina og konflikten mellom Kina og Taiwan tar nå mye av oppmerksomheten på den globale politiske scenen. Det er grunn til å frykte at den nye og mer spente sikkerhetspolitiske situasjonen kan ramme arbeidet med å få ned klimautslippene.

Det mye omtalte grønne skiftet vil koste store summer over offentlige budsjetter. Penger som kunne vært brukt til å omstille økonomien blir nå i stedet brukt på opprustning for å møte den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

Kriger og klimaendringer er to av de største truslene vi står overfor.

Vi er nødt til å løse begge deler. Noen annet valg har vi ikke.