Rauma og Molde er kommunene i landet som gjør det best innen områdene klima og miljø. Rauma topper listen som er laget av konsulentselskapet PWC.

SV-ordfører i Rauma, Yvonne Wold, kan trygt starte feiringen. Kommunen kan smykke seg med tittelen som landet beste kommune på miljø og klima.

Høyre-styrte Molde er bare to plasser bak som landets tredje beste kommune.

Oslo tar fjerdeplassen, mens Ålesund havner på 57. plass blant landets 356 kommuner.

Kommuner som Giske, Volda og Fjord ligger alle inne blant de 100 beste kommunene i landet.

15 av fylkets kommuner er inne blant de 200 beste kommunene i landet.

Det er i sum et bra resultat for Møre og Romsdal.

Konsulentselskapet har brukt 16 indikatorer avledet fra FNs bærekraftsmål for å måle miljø- og klimaarbeidet i kommunene.

Det dreier seg blant annet om kvaliteten på vannledningsnettet, graden av kildesortering, forbruk av vann per innbygger, tilrettelegging for syklende, tallet på elbiler, gjennomførte risiko og sårbarhets analyser og energiforbruket per innbygger.

Ingen kommuner scorer på topp på alle disse områdene. Rauma topper ifølge rapporten delområdet miljø- og klimaendringer, men havner langt nede på listen når det gjelder energibruk, men blir likevel i sum vinneren i undersøkelsen.

Rapporter som dette er viktige i arbeidet med det mye omtalte grønne skiftet. De gir selvfølgelig ikke det hele og fulle bildet, men det gir kommunene et signal om hvor de står, og hvilke områder de må forbedre seg på.

Vannforsyning, kildesortering, kloakkrensing og arealplanlegging er kommunale oppgaver som er viktig i et klimaperspektiv, både fordi vi må omstille oss til et endra klima, og for at vi som nasjon skal nå de klimamålene vi har forpliktet oss til.

Det kan se ut som at mange mindre kommuner gjør det bedre enn de store. Det blir i rapporten pekt på at de mest folkerike kommunene må få fart på klima og miljø arbeidet.

Fem av de 10 største kommunene i landet ligger mellom plass nummer 100 og 200 på denne lista.

Det er ingen tvil om at kommunesektoren kan bidra til betydelige utslippskutt, først og fremst gjennom rollen som planmyndighet, lokal koordinator og samfunnsutvikler.

Men her, som på de fleste områder, vil kommunenes bidrag i stor grad bli styrt av de økonomiske rammene staten stiller opp med.

KS har fremmet ønske om en gjennomgang av finansieringsordningen tilknyttet miljø og klima arbeidet i kommunene.

Det ønsket bør kommunalministeren ta tak i.