Det var historisk sus over Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tale til den amerikanske kongressen.

USAs støtte er helt avgjørende for den kampen ukrainerne fører mot det brutale angrepet fra Russland og Vladimir Putin.

President Joe Biden har spilt en helt avgjørende rolle i den omfattende støtten USA har stilt opp med, og som de nå lover å forsterke. Biden ber Kongressen vedta en hjelpepakke til Ukraina på hele 450 milliarder kroner.

At Zelenskyj under sitt USA besøk takket varmt og inderlig er ikke vanskelig å forstå.

Tall fra Kiel Instituttet viser at USA er Ukrainas klart viktigste støttespiller. De bidrar mest med penger, og de bidrar ikke minst mest med helt nødvendige våpen og ammunisjon.

Store europeiske land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania kommer langt bak.

Norge er faktiske et av landene, målt mot vårt innbyggertall og BNP, som bidrar mest av de europeiske landene.

EU har gjennom mange år jobbet med å forsterke sitt forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid. Likevel ender unionen opp med å spille andrefiolin i en krig som føres på europeisk jord.

Det må være et tankekors for europeiske politikere.

Europa bør også ha i minnet at dersom denne krigen hadde startet med Bidens forgjenger i Det oval kontor i Washington, er det slett ikke sikkert at Ukraina hadde hadde fått den hjelpen de trengte for å være i stand til å forsvare seg og slå tilbake angrepet fra Russland.

Samtidig med at Zelenskyj talte til Kongressen var Putin på besøk hos en av sine få gjenværende venner. Hva som kommer ut av møtet med mellom Belarus-diktator Aleksandr Lukasjenko og Putin gjenstår å se.

Men det er grunn til å frykte en opptrapping av krigen utover vinteren.

Samtidig er det mye som tyder på at Ukraina vil stille stadig bedre rustet til å slå tilbake russiske angrep.

Det har åpenbart skjedd en utvikling i hvordan Nato vurdere faren for en direkte konfrontasjon med Russland.

I den første fasen av krigen var USA og Vesten tilbakeholdne med å gi Ukraina tyngre våpen. Særlig våpen som hadde rekkevidde som gjorde at de kunne skytes inn i Russland.

Med krigens gang, og synet av Russland brutalitet overfor sivilbefolkningen i Ukraina, har dette endret seg.

Mye tyder på at Nato og Vesten nå vurderer en slik direkte konfrontasjon som langt mindre sannsynlig, noe som igjen gjør at en velger å gi Ukraina tilgang på tyngre og mer langtrekkende våpen.

Samtidig virker en framforhandlet fredsløsning stadig fjernere. Putin synes å innse at denne krigen blir langvarig og lovet nylig sine generaler at forsvaret i årene som kommer vil få alt de ber om.

På den andre siden virker USAs holdning nå å være at en skal gi Ukraina så omfattende våpenbistand at de vinner denne krigen.

Det går mot en kald og farlig vinter i Ukraina.