Norges Bank skrur opp styringsrenta, og varsler et nytt hopp i september. Vi må mer enn 20 år tilbake for å finne så høye renter.

Historisk sett var likevel også det et lavt nivå.

Men nå har vi en viktig forskjell: Husholdningenes gjeldsbelastning er også historisk høy. På tre tiår er gjelda som andel av disponibel inntekt dobla.

Det gjør oss mer sårbare.

Rentehoppet var på ingen måte noen overraskelse. Spørsmålet var bare hvor mye. Sentralbanken valgte å jekke den opp med 0,5 prosentpoeng, like mye som ved forrige korsveg.

En så bratt stigning gjør det ekstra dramatisk for gjeldstynga husholdninger som får mindre tid til å tilpasse seg.

Årsaken til den «doble» rentehevingen er en overraskende høy prisvekst, særlig på matvarer. Usikkerheten videre er stor, men risikoen er på oppsiden både for inflasjonen og renta.

Slår sentralbanken til med «en dobbel» også i september, er vi på det høyeste nivået siden våren 2009. For de som synes det er høyt, er det viktig å ta med seg mer av historien.

Nivået vi har hatt på renta fra da og fram til nå, er sterkt preget av to sjokk i økonomien:

  • Finanskrisen i 2008

  • Koronapandemien i 2020.

Imellom disse skalv også norsk økonomi under det plutselige fallet i oljeprisen i 2014. Disse nedturene ga rom for en ekspansiv finans- og pengepolitikk – altså lav rente.

I dag går norsk økonomi på høygir. Tøylene må strammes, både i finanspolitikken og i pengepolitikken. Norges Bank styrer sistnevnte. Det viktigste verktøyet den har er renta.

I finanspolitikken er det regjering og Stortinget som sitter ved rattet.

Både finansministeren og statsministeren har varslet at de vil tråkke på bremsa når statsbudsjettet kommer i oktober. Store investeringer i samferdsel, kostbare reformer og dyre velferdsgoder må legges på is.

For en mindretallsregjering av partier som stuper på målingene, er det tungt. De presses både av «støttepartiet» SV og opposisjonen og kravet om krisepakker fra næringsliv og «vanlige folk».

Men dette må den vise at den har rygg til å bære.

Klarer ikke statsminister Jonas Gahr Støre å bremse pengebruken betydelig, må Norges Bank trå enda hardere på bremsa. Snakker vi da om ei styringsrente på fem prosent, slik vi hadde i årene før finanskrisa, er med dagens gjeldsbelastning husholdningene i trøbbel.

Norges Bank viste onsdag at den er villig til å agere med kraft for å tøyle inflasjonen.

I oktober må også regjeringen vise at den har ryggrad.