Antall eldre øker kraftig. Det blir langt flere pleietrengende å ta seg av. Tallet på personer i yrkesaktiv alder går ned. Oljeinvesteringene stopper opp allerede fra i år og inntektene fra olje- og gassektoren går ned fra 2023. Samtidig har vi tunge og kostbare klimaforpliktelser vi skal nå innen 2030, og den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier betydelig økte kostnader for å ruste opp forsvaret.
Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner
Nøkterne Kommunalbanken, den statlige banken som finansierer det meste av investeringene i kommunene og fylkene, skriver at 10-året fra 2020 til 2030 kan bli det mest utfordrende 10-året i fredstid i Norge.
Kommune-Norge skal håndtere en hverdag hvor vi blir langt flere eldre per yrkesaktiv, hvor samfunnet skal omstilles fra fossilt til fornybart, og der dette skal gjøres samtidig som det økonomiske handlingsrommet blir mindre, skriver banken på sine nettsider.
Regjeringen har valgt å framskynde framleggelsen av den såkalte perspektivmeldingen. Den kommer allerede til våren, et år tidligere enn planlagt. Finansminister Siv Jensen håper den blir en vekker for det norske folk. Den bør i hvert fall bli det for politikere både på Stortinget, i fylkene og i kommunene. De er de som skal håndtere denne situasjonen.
Staten regner med kraftig oljeprisfall
Og akkurat det har de liten trening i. Siden tidlig på 1990-tallet har vi hatt en mer eller mindre sammenhengende vekst i norsk økonomi. Vi hadde en liten dupp i 2002–2003 og noen måneder med trøbbel da finanskrisen slo inn i 2009. Utover dette har norske politikere fra alle parti stort sett hatt som oppgave å administrere en økende velstand.
Det kan det bli mindre av i årene som kommer. Vi lar oss lett blende av et oljefond på 10 000 milliarder kroner. Avkastningen fra dette fondet vil fortsatt være en stor bidragsyter inn statsbudsjettene, men det er ikke nok til at vi kan lukke øynene og tro vi ikke må gjennom temmelig tøffe omstillinger.
BI-professor Randers vil avvikle oljeproduksjonen
Advarselen fra Kommunalbanken bør fylkene og kommunene legge seg på minnet. Vi vet fra tidligere at kutt i overføringene til fylker og kommuner, sammen med kutt i investeringene innen samferdselssektoren, er det Stortinget tyr til når en må stramme inn. Fylkene fikk et forvarsel allerede på årets budsjett. De måtte klare 2020 med null vekst sammenlignet med året før.
Det kan bli situasjonen også for Kommune-Norge de neste årene. Det kan bli mange fylker og kommuner under statlig administrasjon om ikke disse realiteten synker hos kommune- og fylkespolitikerne.