Er det noe vi har nok av her i landet så er det oljepenger. Vår oljesmurte velferd når nye høyder neste år. Ved hjelp av 336 milliarder oljekroner klarer regjeringen å legge fram et budsjett i balanse.

Likevel har vi 496 milliarder kroner til overs som vi setter inn på oljefondet til framtidige generasjoner.

I sum er det forventet at inntektene fra olje- og gassnæringene neste år blir på svimlende 860 milliarder kroner.

For å sette det litt i perspektiv. De samla skatteinntektene neste år er beregnet å bli 420 milliarder. Inntektene fra momsen vil bli på rundt 400 milliarder og innbetalingen av arbeidsgiveravgift vil gi rundt 265 milliarder kroner i statskassa.

Dette er de tre største inntektskildene til staten ved siden av oljen. Det forteller litt om hvor avhengige vi er av oljeinntektene for å finansiere, skoler, sjukehus, forsvar og politi, for å nevne noe.

Samtidig er vi mer sårbare enn hva mange kanskje tror. Endringer i olje- og gassprisene, samt endringer i kronekursen, kan gi store utslag i forhold til inntektene fra oljesektoren og hvilke beløp vi årlig kan sette inn på oljefondet. Faktorer vi har fint lite innflytelse på selv.

Men flommen av oljepenger til tross, budsjettet er det som betegnes som nøytralt. Uttaket fra oljefondet er på 2,7 prosent, det vil si godt under de tre prosentene som handlingsregelen legger opp til.

Det mange venter svar på er om dette kan få bukt med inflasjonen, og at Norges Bank kan starte med å sette rentene ned.

Regjeringen tror at prisstigningen skal gå ned fra seks prosent som den ligger på i dag, til 3,8 prosent i løpet av neste år. Det er en større nedgang i inflasjonen enn både SSB og Norges Bank har i sine prognoser.

Videre tror regjeringen at prisveksten skal ned til 2,5 prosent i 2025.

Når vi vet at regjeringen bommet kraftig på sine anslag på prisveksten både i år og for fjoråret, kan det være grunn til å spørre om det er ønsketenkning finansminister Trygve Slagsvold Vedum driver med her.

Kampen mot den høye prisveksten har blitt en fanesak for regjeringen. Det er i seg selv bra, men i et budsjett må det bygges på realistiske anslag.

Spørsmålet blir om Norges Bank tror på de prisanslagene regjeringen legger inn i budsjettet.

Om de ikke gjør det, er det dårlig nytt for alle med høye boliglån.