Regjeringa smører budsjettet med enda mer oljepenger, så mye som handlingsregelen maksimalt tillater. Likevel er det ingen fest de inviterer til.

En stor del går til å dekke opp for høy kostnadsvekst.

For vanlige folk med høy gjeld kan revidert budsjett tvert imot peke mot enda strammere økonomi.

Kombinasjonen av en mindretallsregjering og valgår er sjelden godt nytt for de som ønsker seg et stramt budsjett. Og slik ser det ut i år også.

Regjeringa foreslår å øke oljepengebruken med 56 milliarder.

Den viktigste grunnen til dette er å dekke opp for økte kostnader som følge av den høye inflasjonen. Regjeringa bomma kraftig på anslaget for prisvekst i fjor høst. Nå dekker de mellomlegget for å hindre kraftige kutt i politi, sjukehus og andre offentlig finansierte tjenester.

Sjukehusene får over seks milliarder av dette. Politiet, som ellers måtte ha kuttet flere hundre stillinger, får 555 millioner i en «high-five» fra justisministeren. Slik smøres oljepengene tynt ut over etater som ellers måtte ha sagt opp folk eller kuttet i tjenestene for å holde budsjettene sine.

I tillegg venter det mer penger til trygdede. Endelig en gang kan de utropes til budsjettvinnere. 1,4 milliarder kroner foreslås brukt til pensjonister med lav pensjon.

Av alle som får en ekstra bit av kaka, tilhører disse og andre med lav inntekt de som er aller hardest rammet av den høye inflasjonen. Dette er et helt nødvendig grep.

I fjor høst snakket statsministeren og finansministeren varmt om å holde budsjettet stramt for å unngå press på inflasjon og rente. Ikke alle var enige i at de klarte dette, men med revidert budsjett er det i alle fall hevet over enhver tvil:

Regjeringa gir gass.

Alt annet likt vil det gi økt prisvekst, slik at inflasjonen holder seg høy lenger enn den ellers ville ha gjort. Eneste håp er at krona styrker seg, slik at den importerte inflasjonen dempes, men det loddet trenger slett ikke å gi gevinst. Kronekursen kan like godt fortsette å falle.

Alle som har høy gjeld veit hva dette betyr. Når regjeringa gir gass, tråkker Norges Bank på bremsene. Budsjettforslaget fra regjeringa øker altså risikoen for at sentralbanken vrir om enda et knepp eller to på renteskruen. En styringsrente på fire prosent og en boligrente på over fem prosent rykker stadig nærmere.

Om regjeringa i tillegg skulle treffe med sitt anslag for prisvekst, blir det enda verre. Da blir årets lønnstillegg igjen spist opp av inflasjonen, og drømmen om reallønnsvekst blir knust.

Økt oljepengebruk er altså en medalje med en bakside som kan treffe mange vanlige folk temmelig hardt.