Solberg-saken og Huitfeldt-saken har flere likheter enn forskjeller. Det får konsekvenser for hvor tungt Norges to største styringspartier våger å trykke til i den politiske debatten om sakene.

Det kan svekke viljen til å grave dypt nok.

At de fleste andre partiene i tillegg har egne svin på skogen, eller av partitaktiske årsaker gjør det samme, kan bli et demokratisk problem. Uten en troverdig opprydding, vil velgernes tillit til politikerne være truet.

Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes setter Huitfeldt-saken i skyggen av dramaet som utspiller seg nå. Finnes har spekulert i aksjer over en lengre periode og i større omfang enn utenriksminister Anniken Huitfeldts ektemann Ola Flem.

Derfor blir spørsmålene flere.

Ellers er sakene temmelig like. Om vi forutsetter at både Solberg og Huitfeldt forteller sannheten om hva de har visst, er begge ført bak lyset av ektefellene. Samtidig visste begge at ektefellene hadde eller handlet med aksjer, men uten å forstå omfanget.

Siden de hadde denne kunnskapen, har de begge sviktet sitt ansvar med å undersøke nærmere for å avklare sin habilitet. At disse to sakene skiller seg minimalt fra hverandre, får som konsekvens at både Arbeiderpartiet og Høyre er tjent med å dempe debatten.

Arbeiderpartiet har dessuten to andre habilitetssaker å slite med.

Tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen har alt betalt prisen med sin avgang. For Ap er det likevel fortsatt viktig å skjerme nestleder Tonje Brenna. Å få alt søkelys mot Erna Solberg kunne være et bidrag til det, men samtidig kan det ramme Huitfeldt som en rikosjett.

Senterpartiet har sitt. Tidligere statsråd Ola Borten Moes (Sp) aksjehandler er mer alvorlig. Her har en statsråd brutt med habilitetsreglene med egen aksjehandel, og er også under etterforsking av Økokrim for mulig lovbrudd.

Derfor står vi igjen med KrF, Venstre, Frp, SV, Rødt og MDG.

Så langt er ikke de floket inn i habilitetsrotet men lister seg likevel litt på tå. For KrF, Venstre og Frp kan det være taktisk fordi deres eneste veg til makt på kort sikt går gjennom et Høyre med Erna Solberg ved roret.

Kruttet i SV-leder Audun Lysbakkens eget habilitetsbrudd har ingen sprengkraft i seg etter ti år. Derfor kan SV trampe litt hardere i debatten. Likevel er der spakhet å spore. Partiet fredet Tonje Brenna måneder før de skal høre hva hun har å si i Kontrollkomitéen.

Da står vi igjen med MDG og Rødt.

Om de to skal være de eneste som virkelig våger å grave djupt i møkka, har vi et problem. Når Høyre og Ap har en gjensidig interesse av å ikke kikke hverandre i kortene, er det også et demokratisk problem.