Optimismen som dominerte da vi gikk inn i 2022 er snudd til usikkerhet og tvil om hva året som kommer bringer.

Krig, inflasjon, rentehevinger og strømpriser er driverne i den gryende pessimismen som er å spore.

De råder stor usikkerhet med hva som skjer med boligmarkedet. Svært mange nordmenn har mye av sine oppsparte verdier stående i boligen. Spørsmålet mange stiller seg er hvor hardt renteøkningen slår inn i boligmarkedet.

Mange frykter også effekten av de kraftige skatte- og avgiftsøkningene som venter neste år.

Vi har allerede sett hvordan den varsla grunnrenteskatten på laksenæringen har slått inn i form av avlyste eller utsatte investeringer.

I vår region spiller laksenæringen, med sine mange underleverandører, en stadig viktigere rolle. En nedtur innen laksenæringen vil raskt vises igjen i ledighetsstatistikken til NAV.

Norges Bank har varslet en rentetopp en gang til våren. Men det avhenger igjen av at en ser at prisstigningen starter å avta.

Økende arbeidsledighet ser ut til å være en åpenbar konsekvens av at norsk økonomi nå skal kjøles ned.

Men det er en hårfin balansegang regjeringen og Norges Bank driver med. Bommer de kan det få store konsekvenser for lommebøkene til hver og en av oss.

Regjeringen har lagt på bordet en voldsom skatteregning til næringslivet. Vi snakker samlet om over 40 milliarder kroner i økte skatter og avgifter i året som kommer.

Legger vi så til økte renteutgifter og økte strømkostnader, mener vi det er stor fare for at den samla belastningen for næringslivet blir for stor.

I vår region vil dette merkes godt. For en lang rekke familieeide bedrifter vil den økte formuesskatten svi. Det vil også den nye lakseskatten gjøre.

I tillegg kommer kraftige kutt i samferdselsutbyggingene, noe som neste år vil slå hardt inn i bygg- og anleggsbransjen.

Etter flere tiår med sterk økonomisk vekst, svært lav rente og omtrent ingen arbeidsledighet, går vi nå inn i en ny tid.

Hvor langvarig den nedgangen vi er inne i vil vare, er det ingen som kan gi noe sikkert svar på.

Kombinasjonen av Norges Banks rentehevinger og regjeringens kraftige skatteøkninger kan i sum gjøre innstrammingene for store.

Det kan i verste fall sende norsk økonomi ned i en dyp bølgedal.

Budsjettet en skal styre landet etter fra mandag er basert på prognoser fra august og september. I mange tilfeller er dette anslag som allerede har gått ut på dato.

Vi mener regjeringen må bruke revidert budsjett til våren til å justere kursen dersom en utover vinteren ser at innstrammingene er for tøffe.

Da må kanskje noen politiske kjepphester parkeres. Det forventer vi at regjeringen er villig til.

Det er ganske mye som står på spill i året vi har foran oss.