Når naturen viser sine mer voldsomme sider, blir beredskapen til samfunnet satt på prøve. Uværet «Ingunn» som herjet i nordvest onsdag, ga verdifull test av beredskapen. Ingen personer ble skadet, og de materielle skadene ser ut til å være av mindre omfang. Heldigvis ble uværet noe helt annet enn nyttårsorkanen i 1992.
En av de avgjørende faktorene i håndtering av ekstremvær er god varsling. «Ingunn» ble varslet tidlig og på en grundig måte, slik at folk fikk mulighet til å forberede seg. Noen mente det ble ropt for mye ulv, ulv i starten, siden ekstremvarselet ble nedgradert fra rødt til oransje i løpet av onsdagen. Dette hadde sammenheng med at stormen traff kysten lenger nord enn først antatt. Det er viktig at varslene er så presise som mulig. Men det er tross alt bedre å bli positivt overrasket over at uværet blir mildere enn antatt – enn det motsatte, som kan få langt alvorligere konsekvenser. Å være forberedt på det verste gir samfunnet en bedre sjanse til å takle selv de mest uforutsigbare situasjonene.
En positiv observasjon under «Ingunn» var at folk tok personlig ansvar for beredskapen. Mange benyttet anledningen til å sikre løse gjenstander rundt hjemmet og rydde uteplasser. Å skape en kultur der hvert individ tar ansvar for sin egen beredskap, er avgjørende for samfunnets overlevelse under ekstreme forhold.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) spiller en sentral rolle i å oppmuntre til individuell beredskap. Nettstedet sikkerhverdag.no, drevet av DSB, oppfordrer alle til å reflektere over hva som er nødvendig for å klare seg selv i minst tre dager. Dette inkluderer tilgang til mat, vann, medisiner og andre nødvendigheter. «Ingunn» har minnet oss på at denne oppfordringen ikke bare er en teoretisk øvelse, men en praktisk nødvendighet dersom naturen utfordrer samfunnets stabilitet.
Uværet førte til stengte skoler i Møre og Romsdal onsdag. En viktig årsak var at stormen var venta å treffe når elevene skulle hjem fra skolen. Basert på farevarslene fra Meteorologisk institutt og andre instanser ble det tatt beslutning om å stenge. De videregående skolene hadde digital skole, mens det var ingen undervisning ved barne- og ungdomsskoler i flere kommuner. Å stenge skolene er et drastisk grep som alltid må være siste utvei. Som en del av forberedelsen til neste ekstremvær, bør man derfor undersøke om det kan finnes andre alternativer i slike situasjoner, enn å avlyse barnas undervisning.
Det er tross alt bedre å bli positivt overrasket over at uværet blir mildere enn antatt – enn det motsatte
