En ny Fafo-rapport viser at stadig flere mennesker må be frivillige organisasjoner om mat fordi støtten fra Nav ikke strekker til.

Rapporten «Veldedighet i velferdsstaten» er trist lesning. Undersøkelsen ble gjennomført i november i fjor i byene Oslo, Sarpsborg og Drammen.

Resultatene er nedslående, og dessverre er det grunn til å anta at dette ikke er noe som kun gjelder disse tre byene.

Det ingen grunn til å tro at situasjonen er veldig mye bedre i vårt område.

Undersøkelsen viser at nesten to tredjedeler av dem som mottar mathjelp er kvinner. Over halvparten oppgir at de bor sammen med barn.

41 prosent av matkø-gjestene mottar sosialhjelp, og 32 prosent mottar uføretrygd.

Åtte av ti som stiller seg i matkø mottar en eller flere ytelser fra Nav og to tredjedeler av de registrerte er født i et annet land enn Norge.

Det er ingen store overraskelser når det gjelder hvilke grupper som viser seg å ha de største økonomiske utfordringene.

Enslige forsørgere, personer med innvandrerbakgrunn og folk som har ytelser fra Nav som sin hovedinntektskilde, er de som rammes hardest når vi alle opplever økte levekostnader.

Spørsmålet er hvorfor vi som samfunn ikke klarer gjøre noe med det.

Alle partier, og regjeringer med ulik politisk farge, har hatt som mål å redusere eller aller helst få bort fattigdommen. Men ingen har så langt lykkes.

Det går nå en debatt, blant annet internt i Arbeiderpartiet, om det som kalles arbeidslinja. Altså at det skal lønne seg å være i jobb framfor å gå på trygd. Det betyr igjen at de samla trygdeytelsene en person mottar må ligge under det en som jobber på minstelønnssatser tjener.

Med økte priser, økte renter og økte strømkostnader er nivået på sosialytelser og uføretrygd med på å sende folk ut i fattigdom og inn i matkøer.

En annen diskusjon er om en i større grad skal behovsprøve ytelser som i dag går til alle. Det er stønader som barnetrygd, egenandeler for barn i barnehage, egenandeler for medisiner og ved legebesøk.

Bør de som tjener bra få mindre av disse ytelsene, mens de som tjener minst få en større andel. Det er det politisk stor uenighet om.

Vi tror en må være villig til å ta noen tøffe grep dersom en skal komme denne fattigdommen til livs.

Satsene på ytelsene fra Nav må opp, samtidig som vi i større grad enn i dag er villig til å behovsprøve ytelser som i dag gis likt til alle uavhengig av inntekt.

Våger en ikke ta disse grepene frykter vi at køene foran stedene som deler ut mat bare kommer til å øke.

Det er et uakseptabel og uverdig syn i den norske velferdsstaten.