Norske femteklassingers leseferdigheter er blitt dårlige siden 2016. Det viser en stor internasjonal undersøkelse om barns leseferdigheter.
Resultatene kommer fram i undersøkelsen PIRLS der 7.000 norske femteklassinger deltok.
Undersøkelsen viser at leserferdighetene har falt over hele verden. Bare tre land kunne vise til fremgang.
Gjennomsnittlig tapte leseresultatene seg med 15,5 poeng.
Den norske nedgangen var på 20 poeng. Det tilsvarer ifølge rapporten rundt et halvt års skolegang.
Psykologen: Altfor mange er drevet av behovet for å være flinke. Et annet mål er mye viktigere.
Forskerne bak undersøkelsen peker på at den ble gjennomført under pandemien, og at det kan ha hatt betydning for resultatet.
Likevel er det grunn for å ta dette på alvor. Lesing er en grunnleggende ferdighet for at en skal kunne lykkes også i andre fag. Det er grunnmuren i opplæringen.
Økningen i digitale løsninger i skolen kan ha påvirket lesingen.
I Norge svarte 87 prosent av lærerne at skolen gir hver elev en digital enhet. Dette er en kraftig økning fra 2016, da bare 13 prosent av lærerne svarte det samme.
Det pågår nå en debatt om skjermbruken i skolen. Det er blitt dannet aksjonsgrupper som ønsker at det skal brukes mindre skjerm og mer lærebøker i undervisningen.
I tillegg har regjeringen satt ned et utvalg som ser på norske barns skjermbruk.
Digitaliseringen av skolehverdagen har skjedd raskt. Tidlig bruk av digitale hjelpemiddel er blitt sett på som en viktig del av utdanningen.
Eksperter: Disse små grepene vil gjøre barnet ditt mer motivert på skolen
Verden er blitt digital og digital kompetanse fra tidlig i utdanningsløpet er utvilsomt viktig.
Så kan det ut som at det er nødvendig å ta en diskusjon om det digitale i dag går på bekostning av å utvikle de grunnleggende leseferdighetene gjennom lesing av vanlige bøker.
Denne undersøkelse gir en indikasjon på at det er noe en bør se nærmere på.
Undersøkelsen viser at de norske elevene leser på samme nivå som de danske, men noe svakere enn elevene i Finland og Sverige.
På ett område scorer norske barn dårligst av samtlige land på undersøkelsen. Det er er leseglede.
Skjermtid i dagens grunnskole
Kun 13 prosent av norske elever sier de liker godt å lese, mens det internasjonale gjennomsnittet ligger på 42 prosent.
Færre elever leser på fritiden i 2021 enn i 2016.
Leseglede er ikke noe som alltid kommer av seg selv. Det må både øves og tilrettelegges for at barn skal oppdage gledens ved å lese.
Leseglede og leseferdigheter henger ofte sammen. Her påligger det et ansvar både fra skolen og foreldrene sin side for å knekke denne koden.