Oppsplitting av sammenslåtte fylker og kommuner var en av fanesakene for Senterpartiet i valgkampen.
Men det som var en vinnersak før valget, er i ferd med å bli et stort problem både for Senterpartiet og regjeringen.
Ansvaret for det ligger i stor grad hos Senterpartiet selv. Måten Trygve Slagsvold Vedum og Sigbjørn Gjelsvik har håndtert denne saken tror vi kan være noe av forklaringen på at partiet på enkelte målinger nærmer seg sperregrensen.
Fylkesordførere ber regjeringen finne ekstra midler til fylkesoppløsningene
En undersøkelse InFact har gjort for NRK viser at oppslutningen blant folk i fylkene Vestfold-Telemark og Viken for å gjennomføre en oppsplitting, har falt dramatisk.
I fjor sa 56 prosent av innbyggerne i Viken ja til en deling av storfylket. Nå mener kun 37 prosent det samme.
I Vestfold og Telemark sa 69 prosent at de var for en oppsplitting av fylkene i fjor. Et knapt år senere svarer bare halvparten, 37 prosent, det samme.
I fjor sa kun 24 prosent av innbyggerne i dette fylket nei til å dele det opp. Nå mener 48 prosent at denne fylkesskilsmissen ikke burde blitt gjennomført.
Lojaliteten må ligge hos innbyggerne
Mange kunne være uenige i at disse fylkene ble slått sammen, men skjønner i dag ikke meningen med å bruke så mye penger på å reversere disse sammenslåingene.
Og nettopp kostnadene med å splitte opp tre fylker, pluss Ålesund kommune, har utløst kraftige reaksjoner fra både Ålesund, Viken og Vestfold-Telemark.
Forslaget i statsbudsjettet om å sette av kun 200 millioner kroner for å dekke kostnadene er blitt møtt med vantro – all den tid det utgjør en firedel av den summen fylkene og Ålesund kommune selv har kommet fram til.
Alle tre er styrt av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. At kritikken kommer fra deres egne er noe som åpenbart gjør det ekstra vanskelig for regjeringspartiene.
Truar med å stoppe skilsmissa mellom Haram og Ålesund
At stemningen for oppdeling har snudd i både Viken og Vestfold-Telemark kan en ikke uten videre overføre til Ålesund kommune. Folk har et annet og mye nærmere forhold til kommunen de bor, enn til fylket.
Men reaksjonene på at regjeringen ikke virker å ville stå ved sine løfter om at alle kostnadene ved delingen blir dekket av staten, vekker samme skarpe reaksjoner i Ålesund, som i de to fylkene.
Å bryte valgløfter er aldri en god sak for et parti. Når løftene i tillegg er nedfelt i en regjeringserklæring, går det for alvor på tilliten løs til dem som er valgt til å styre.
Da får en på mange måter som fortjent når velgerne flykter fra partiet.