Dette innlegget sto først på trykk i Aftenposten
Barn i flere land har hverken rett eller mulighet til å gå på skole. Det mange ikke vet, er at det også skjer i Norge, et land som ofte snakker om barnets beste.
Ta deg selv og tenk at du er asylsøker, som ikke har rett på skole og ikke har rett til å jobbe, hva gjør du da? Ja, nettopp, ingenting.
Gjør så vondt innerst i hjerte
Jeg er selv en av dem som dessverre ikke har barnerettigheter, fordi jeg er asylsøker og 18 år.
Jeg kan hverken jobbe eller gå på skole. Alt jeg gjør, er å sitte hjemme.
Det gjør så vondt innerst i hjerte å tenke på at fremtiden min er usikker. Jeg tror barn i samme situasjon også har det slik.
Blir ofte deprimerte og mister all motivasjon til å leve
Barn som er asylsøkere, og har rett til hverken skole eller jobb, blir ofte deprimerte og mister all motivasjon til å leve.
Barnekonvensjonen sier at dette er et brudd på barns rettigheter. Skal ikke Norge følge barnekonvensjonen da? Jo, det skal vi, men likevel så bryter vi denne retten.
Det gjør at mange barn blir sittende hjemme.
Ikke like rettigheter
Artikkel 1 i barnekonvensjonen sier at alle barn er like mye verdt. Artikkel 5 sier alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til. Artikkel 6 sier at alle barn har rett til å gå på skole, og artikkel 8 sier at alle barn har samme rettigheter.
Asylsøkende barn har likevel ikke samme rett som barn med norsk statsborgerskap.
Så når jeg kan kjempe for barn som er i samme situasjon som meg, vil jeg gi alt for at dette skal endres. Sånn det er i dag, brytes barn sine rettigheter.