Min foreldregenerasjon opplevde to store verdenskriger. En ufattelig mengde med redsel, savn, smerte og forsakelser dekkes av de to krigene. Begge krigene hadde sitt utspring og sine røtter i Europa. Vi europeere starta det hele! Og vi her i Europa har jo alltid vært de fremste når det gjelder å ta initiativet til å skape forferdelige tilstander og vansker for oss selv og for mennesker i andre verdensdeler. Jeg nevner noe: Vikingene, korstogene, barnekorstogene, hekseprosessene, religionsundertrykkelsen for øvrig, den brutale kolonialiseringen verden over, og de mange krigene mellom europeiske stater utenom verdenskrigene. Egentlig, for noen harde mennesker!

For ikke lenge siden leste jeg at det bor 1,5-2 milliarder mennesker på jorda som ennå ikke har tilgang på elektrisk kraft! Og Røde Kors skriver i sitt blad at det lever en milliard mennesker på kloden uten tilgang på rent vann! Ca. 4 millioner mennesker dør hvert år av sykdommer forbundet med urent drikkevann, skriver Røde Kors. Det er ca. 11.000 hvert døgn! Hva gjør Europa, inkl. Norge, for å hjelpe på det? Litt, men lite. Vi krangler heller om vi skal hjelpe migranter i området de flytter fra, eller om vi skal ta de inn i vårt eget land for 25 ganger større kostnad. Avgjørelsen der burde vel være lett.

Men Europa har funnet en «mye større sak» å engasjere seg i og å bruke massevis av penger og andre ressurser på. Nå samles europeerne seg i et korstog mot CO2-utslipp! For det er jo vi europeere som i første rekke fører an i klimasaken også. Til og med FN har vi greid å engasjere formelt via Kyotoavtalen. Men hittil er mindre enn halvdelen av verdens befolkning tilknyttet avtalen. Nasjoner som Kina, India, USA, Russland m.fl. har ikke tiltrådt avtalen. Klimasaken har blitt Europas nye religion, og Kyotoavtalen er den nye bibelen. Og vi i Norge går med «høy sigarføring» på området. Vedens mest prestisjefylte utmerkelse, Nobels fredspris, ga vi til en person som på et spinkelt og tvilsomt grunnlag har gjort seg bemerket i «kampen mot CO2-utslipp»! Som om det er en fredssak!

Norge har også brukt massevis av milliarder kroner på engasjementet sitt. Jeg nevner «månelandingen» på Mongstad, regnskogsfond, elektrifiseringen fra land på sokkelen, avgiftsfritak for el-biler og subsidiering av såkalt bærekraftig sol -og vindkraft. Hundrevis av vindkraftverk er planlagt utbygd på land langs Norges kyst. Men utbyggingen har heldigvis ennå ikke kommet noe særlig i gang. Motstanden mot utbyggingen er stor blant dem som bor i utbyggingsområdene. Norge er jo mer enn selvforsynt med sin vannkraft. Hvorfor da ødelegge landskapet med dyre og skjemmende vindkraftverk? Som i tillegg gir 2–3 ganger dyrere kraft.

Europas «korstog» mot CO2-utslipp er kommet fullstendig ut av rimelige dimensjoner. Det har blitt et pengesløseri uten at det kan vises til noe konkret oppnåelig mål.

Ellers burde vi ikke glemme at CO2 i atmosfæren er helt nødvendig for alt liv på jorda. Uten CO2 ville den vært øde som månen.Ellers vet vi at mengden av CO2 i luft og vann er regulert av to naturlover.

Disse naturlovene er kalt «HENRYS LOV» og «GULLBERG-WAAGE-LOVA», etter personene som oppdaget naturens opptreden på dette området.

SIGBJØRN LYNGSTAD,

Sykkylven