De er avhengig av min kompetanse og at jeg er fokusert når jeg skal frakte de til et sjukehus med riktig behandlingskompetanse. Og det haster som oftest. Nå har dessverre mine kolleger og jeg kommet i en liten skvis. Vi har nettopp fått beskjed fra den nye operatøren BSAA at det ikke blir noen kollektiv overgang.
Øyvind Juell, du er direktør i LAT HF, og har hatt ansvaret for tildelingen av luftambulanseanbudet for fly.
Du stilte strenge krav til de selskap som skulle legge inn anbud, og du ga poeng på kvalitet og pris.
Lufttransport vant på kvalitet, men tapte på pris.
Siden du ikke sikret overføring av kompetanse i anbudskriteriene går det nå utover min psyke og pasientenes liv.
Du har hatt mange diffuse uttalelser i media i den siste uken, blant annet denne: «Ved behov vil vi vurdere andre kompenserende tiltak som for eksempel innleie av utenlandsk operatør.» Da må jeg stille deg følgende spørsmål: Er de godkjent og trenet for å operere i Troms og Finnmark? Har de operative begrensninger og kunnskap som gir pilotene en pekepinn på omgivelsenes farer? Du kan ikke bare leie inn et luftfartøy og piloter uten at de har god lokalkunnskap! Denne brannen kan ikke slukkes med to helikoptre fra Luftforsvaret og Sea-King!
Men, Mr. Juell, jeg som pilot i Lufttransport har nå endelig fått informasjon om de konkurransedyktige betingelsene BSAA kan tilby, og fredag 27. april var vi klare til å signere på 20–25 prosent lønnsnedgang, og 70–80 prosent pensjonsreduksjon, samt å si fra oss retten til kollektiv virksomhetsoverdragelse.
Samme dag trekker uforståelig nok BSAA sitt eget tilbud tilbake, kanskje med frykt for at dommen i den såkalte «Aviator-saka» på Torp ville styrket de ansattes rett til stillingsvern i henhold til paragraf 16 i Arbeidsmiljøloven? Fredag 4.5. ble også Lufttransport informert om at de trolig ikke får utføre de tekniske tjenestene for BSAA, da de kanskje flyttes til Sverige.
Men vent nå litt! I tildelingen har du derimot skrevet at teknisk vedlikehold skal ligge i Tromsø og underlagt norsk tilsynsmyndighet. Det er mye flybensin på det St. Hans-bålet nå, Øyvind!
Igjennom snart 25 år har Lufttransport bygd en unik sikkerhetskultur og kompetanse, og har spart denne tjenesten for alvorlige hendelser. De hendelser vi har hatt har vi tatt inn i klasserommet og lært av.
Sluttproduktet gir kunden tilfredsstillelse og trygghet, til anerkjennelse fra hele luftfartsbransjen, flysykepleiere, anestesileger, flygeledere, AMK, flykoordineringssentralen, ambulansearbeidere, Avinor, Luftfartstilsynet og deg, Øyvind.
Det er hyggelig å få et anerkjennende nikk fra våre kolleger i andre norske flyselskaper når vi tar oss en velfortjent pust i bakken med en bagett, men det som varmer meg aller mest er ennå ikke nevnt. Pasientene! Ved første møte med pasienten som ligger på båra skapes det første tillitsforholdet.
Jeg ser pasienten i øynene: «Hei, mitt navn er Gustav, jeg er kaptein og har æren av å frakte deg til Trondheim sammen med Øivind og Frode.»
Hun klemmer meg varmt i hånden og ser meg dypt inn i øynene med varme, og vi overøses av takknemlighet for den hjelp vi har gitt på vegen.
Øyvind Juell, etter flysikkerhet er dette det viktigste produktet vi som jobber i Luftambulansen leverer.
Jeg har gitt klemmer til pårørende, og holdt de i hånden når deres nærmeste ligger intubert på båren med tre sprøytepumper tilkoblet, og vår lege og sykepleier jobber sammen med fire andre for å klargjøre overflytting bra bil til fly.
Du ga konkurrenten toppscore på kvalitet på bemanning i anbudet.
Var det pilotene i Lufttransport du la til grunn?
Er det ikke da innlysende at virksomhetsoverdragelse også bør ligge tydelig til grunn i anbudet, slik Helsedepartementet og andre faggrupper ga dere en anbefaling på? Hører jeg Riksrevisjon?
Du kan ikke erstatte erfaring med «papir-piloter» – for å sitere min direktør Frank Wilhelmsen om oppstart med 100 nye piloter: «Vi hadde aldri fått det til, vi hadde ikke engang våget å forsøke!»
BSAA har nå starta seleksjonsprosessen for sine 242 «godt kvalifiserte» søkere, men har i dag åpnet for alle søkere.
Er det nå i hele tatt jeg som enkeltperson som sitter på ansvaret å sikre Luftambulansen? Mener du det? Og tror du at jeg blir «Fit for Flight» med det presset hengende over meg?
Lufttransports piloter har integritet, kjærlighet og stolthet for denne tjenesten, og jeg med flere ønsker å fullføre karrieren her. Det er vår identitet!
Sykemeldingsraten har til tider vært under fem prosent. Nå er den dessverre urovekkende høy. Ikke på grunn av feber, men på grunn av stresset du har påført oss.
Jeg er tilfeldigvis på nattevakt denne uken, og har til tider den siste uken vært stresset og ute av mitt gode skinn. Det er ikke den beste byrden å ta med seg ut på Øyeblikkelig Hjelp-oppdrag, når vær og topografi krever et skjerpet crew. Derfor er jeg ufattelig stolt av at min flygesjef tok den tunge beslutningen med å sette flyene på bakken sist helg! Og han gjør det igjen om han må!
Jeg skal, til tross for stressfaktorene, prøve å yte mitt beste for at pasienter og kolleger skal få en trygg flytur, men bli ikke overrasket dersom jeg eller styrmannen min, dessverre for pasientens sikkerhet, må melde oss «Not fit for flight».
I kveld skal jeg ut å fly.
