For en tid tilbake hadde jeg et innlegg i Sunnmørsposten om tidvis lav aktivitet i Ålesundstunnelene. Vegvesenet kommenterte dette både i forbindelse med innlegget og i eget innlegg.

Når man pirker borti et stort vesen som Statens Vegvesen, venter man ikke anerkjennelse og klapp på skulderen.

Snarere tvert imot, man blir svart med at man «kjenner seg ikke igjen».

Faktaopplysninger (?) derfra er høy aktivitet med 80–90 mann i arbeid i tunnelene, og 12 til å dirigere og lede trafikk.

Mine observasjoner er basert på kolonnekjøring i Ålesundstunnelene på kveld og natt, mens de fra Godøya refererer til opplevelser i Godøytunnelen på dagtid. Etter det første innlegget mitt har jeg gjort ytterligere observasjoner om lite aktivitet. Jeg har også fått ytterligere bekreftende henvendelser fra andre. At Vegvesenet ikke kjenner seg igjen i påstandene er bekymringsfullt. Det er et faktum at jeg, og mange med meg, har gjort slike observasjoner. Når prosjekteieren ikke kjenner til dette, er det betimelig å etterlyse en realitetsorientering.

Hva om de hadde møtte slike observasjoner med interesse og vilje til å gå inn i realitetene. I stedet slår de hardt tilbake, og fremsetter påstander som vi trafikanter på vår side slett ikke kjenner oss igjen i.

For meg er det innlysende at det er mulig å arbeide raskere i tunnelene.

Det bekreftes indirekte av Vegvesenet også, når de allerede seks måneder før ferdigstillelse med stor overbevisning uttaler at arbeidene blir ferdig innen fristen.

En fristoppnåelse på de fleste prosjekt bør være krevende og utfordrende, og ikke bankers etter halvgått løp. Da er det planlagt med for stor slakk.

Budsjetterer man med et resultat man er helt sikker på å nå, trenger man ikke å anstrenge seg utover det sedvanlige for å nå målet.