Alle forsto at stopping av anbudskonkurransen for akuttsykehuset på Hjelset ville medføre omkamper. Moldes ordfører Torgeir Dahl var derfor raskt ute med advarsler mot disse omkampene alle så komme. Ansattrepresentant i styret for Helse Midt-Norge (HMN), Ivar Østrem ved sykehuset i Ålesund fra Helse Møre og Romsdal (HMR), antyder at det faktisk er et ønske om omkamp som har vært årsak til avlysningen av anbudskonkurransen.

Riktignok presiserer direktør Espen Remme i HMR at helseministerens forsikring om at sykehuset for Nordmøre og Romsdal (SNR) ligger fast – betyr at konsept, funksjonsinnhold og areal ligger fast. Men det er nettopp dette alle forsøkene på omkamper prøver å endre. Rettere sagt – omkampene forsøker å redusere funksjonsinnhold og areal ved akuttsykehuset på Hjelset.

Begrunnelsen for å ønske disse reduksjonene er at de innkomne anbudene overskrider den tildelte rammen. Og ikke minst den håpløse økonomiske situasjonen i HMR, som går med stadige driftsunderskudd. Det var da også HMR, byggherren, som besluttet å avbryte anbudskonkurransen. Uten å be om ekstra bevilgninger fra oppdragsgiver, HMN.

Disse forsøkene på omkamper ble annonsert allerede før styremøtet i HMR vedtok å avbryte anbudskonkurransen. Fra Ålesund ble det foreslått å flytte funksjoner fra det planlagte sykehuset på Hjelset til andre sykehus. Ålesund er det nærmeste. Fra Kristiansund ble det foreslått å flytte funksjoner fra Hjelset til Kristiansund, til det nye distriktsmedisinske senteret (DMS) som skal etableres i de ledige lokalene når sykehuset i Kristiansund legges ned. Det er ikke vanskelig å se hvorfor det var en villet avlysing av anbudskonkurransen, og hvem som ville ha omkampene.

Påskuddet for avlysingen var at anbudene var høyere enn den tildelte rammen. Men entreprenørene mener anbudsprosessen ble avbrutt for tidlig, og begge har derfor varslet erstatningskrav. Deres antydninger om at det var andre forhold som lå bak avlysningen, har nå fått langt større troverdighet.

(innlegget fortsetter under)

I Ålesund har man hele tiden kjempet mot det nye sykehuset på Hjelset. Legene i Ålesund motsatte seg umiddelbart å bidra med innsparinger for å finansiere SNR. Tidligere direktør for HMR, Astrid Eidsvik, har etter at hun ble rådmann i Ålesund, innrømmet at hennes omtanke gjaldt sykehuset «hennes». Hun kalte sine ensidige nivelleringer av lokaliseringsalternativene, konsekvent til fordel for alternativet lengst unna Ålesund, for «nullstillinger». Resultatet av denne praksisen var at hennes Idefaserapport fikk helslakt under kvalitetssikringen, og hun trakk seg som direktør for HMR.

Som direktør for HMR argumenterte Eidsvik for å lokalisere fellessykehuset lengst nord, for at sykehusene i Møre og Romsdal skulle få størst mulig andel av pasientene i HMN. Dette ga en bokført gevinst for «hennes» helseforetak på bekostning av de andre, men uten noen realøkonomisk effekt. Og til ugunst for pasientene, som ville fått lengre reisevei. Nå foreslås det fra Ålesund, hvor Eidsvik er rådmann, at man kan gå under radaren til den økonomiske rammen for SNR, ved å flytte investeringene fra Hjelset til Ålesund. Dette selvbedraget er ikke så lett å prakke på andre, som har et mer helhetlig syn i helsesektoren.

I Kristiansund kjempet man innbitt for fellessykehus, ikke minst legene. Da lokaliseringen ble kjent, nektet legene å bidra til planleggingen av SNR før finansieringen var klar. Det er den åpenbart ennå ikke. Og Kristiansund kommune gikk til rettsak mot HMN for å flytte sykehuset noen mil, fra Hjelset til Storbakken.

For å bedre samarbeidet har HMR foreslått å beholde en del funksjoner i Kristiansund. Det legges opp til at noen funksjoner ved det nye akuttsykehuset på Hjelset skal dubleres ved det nye DMS i Kristiansund. Dette krever økte investeringer for SNR, og medfører større driftskostnader for HMR, men håpet er at disse merkostnadene vil bidra til å blidgjøre Nordmøre. Samtidig er man på Sunnmøre fornøyd med at dette svekker sykehuset på Hjelset i konkurransen mot sykehuset i Ålesund.

(innlegget fortsetter under)

Få nevner pasientene i denne diskusjonen. For svært mange på Nordmøre vil faktisk det nye sykehuset på Hjelset ligge tidsmessig nærmere enn sykehuset i sentrum av Kristiansund. Det gjelder også alle de som kommer via rundkjøringen på Bergsøya. For alle disse nordmøringene er doble funksjoner i Kristiansund en ulempe.

For å bedre på den håpløse driftsøkonomien, foreslår direktør for eierstyring i HMN, Nils Kvernmo, også styremedlem i HMR, at funksjoner isteden samles. Han ønsker mer spesialiserte sjukehus. Dette er en trussel mot alle. Kan man forsvare ekstra investeringer og dobbel drift av funksjoner ved DMS i Kristiansund? Kan funksjoner flyttes fra akuttsykehuset på Hjelset til Ålesund? Kan spesialiserte fagfelt flyttes fra Ålesund til St. Olav?

Sykehusene på laveste nivå må selvsagt forholde seg til nødvendige prioriteringer av nivåene over seg. Og sykehuset på øverste nivå må selvsagt innse nødvendige prioriteringer til sykehusene under seg. Tilsvarende må sykehuset på mellomste nivå forstå nødvendige prioriteringer til både lavere og høyere nivå. Begge deler synes lett å overse i sin streben etter å bli større.

Også direktør Remme i HMR foreslår tiltak. Han vil ta bort 59 stillinger innen oktober. I Ålesund er det indirekte antydet at de kanskje har ledig kapasitet til å ta over funksjoner fra Hjelset. Men det er ikke lett for direktøren å ramme sitt eget sykehus direkte, raseriet vil automatisk rettes mot ham. For å unngå slik kritikk har han organisert sykehusene uten stedlig ledelse, stikk i strid med Stortingets ønske, og mot alle økonomifaglige råd.

Remme har tidligere foreslått at reduksjonene skal skje på Nordmøre og i Romsdal. Han vil at fødeavdelingene ved sykehusene i Kristiansund og Molde samles, for å øve på samarbeid før fellessykehuset står ferdig. Hans argumentasjon gjelder nesten alle funksjoner. På Nordmøre (Orkidé) krever man at samlingen skjer til sykehuset i Kristiansund. I Romsdal (ROR) avvises Remmes argumenter.

Hvem vinner denne kampen om funksjoner, en kamp som var den utløsende faktoren for SNR? Sist vant Nordmøre dette slaget, de fikk samlet funksjonene i et fellessykehus. Får de nå ønsket oppfylt om å samle fødeavdelingene til Kristiansund fram til fellessykehuset står ferdig? Til det sykehuset hvor legene motsetter seg samarbeid fram til finansieringen av SNR er avklart? Til den byen der de stolt reklamerer for sin uetiske aksjon for misbruk av fritt sykehusvalg, kun i den hensikt å straffe helseforetaket ved å skade økonomien? Der enhver kostnadsoverskridelse og forsinkelse tiljubles av mange?

Eller droppes det doble funksjoner ved DMS i Kristiansund, og sykehuset på Hjelset styrkes? Det var ønsket fra Orkidé da de, etter at Hjelset var valgt, advarte mot fragmentering som kunne svekke fellessykehuset.

Er det isteden sykehuset i Ålesund som vinner? Vil funksjoner fra det planlagte sykehuset på Hjelset flyttes til Ålesund? Der legene motsetter seg å bidra til tiltak for å finansiere sykehuset på Hjelset? Dit Eidsvik i sin tid samlet alt hun kunne, som å helgestenge en rekke avdelinger på de øvrige sykehusene? Påskuddet den gangen var også å spare penger, men ingen slike analyser forelå. Vil slike analyser bli utarbeidet denne gangen?

De som har villet omkamp har åpenbart hatt den nødvendige innflytelsen. Hva de vinner er foreløpig usikkert. Det eneste sikre er at pasientene taper. Det gjør også de ansatte ved sykehusene som skal legges ned. Alle må i tillegg leve med usikkerheten enda lenger. Ikke minst ved landets desidert dårligste sykehus, Molde, der planer om nybygg stammer helt tilbake fra 80-tallet. Utsettelsen koster også HMR enda et år med stigende driftsunderskudd, i tillegg til bebudede rettsaker fra entreprenørene. Denne runden med rettsaker må nok byggherren, HMR, selv stå til ansvar for denne gang.