100 år sidan 1. verdskrigen:

«Det vart aldri mat av våpenlarm»

100 år: Det er hundre år sidan første verdskrig tok slutt. Her ein fransk kyrkjegard i Makedonia. Arnljot Grimstad er redd vi ikkje har teke nok lærdom av historia.   Foto: Arljot Grimstad

Kor mange millionar tapte liv må ein til skrive krigsgalskapen sidan 1918 og fram til i dag?

Arnljot Grimstad
Ytring

«Jeg reiser meg. Jeg er fullkommen rolig. Månedene og årene må komme, de skal ikke ta mer fra meg. Jeg er så alene og uten forventninger at jeg kan se dem imøte uten frykt. Det livet som bar meg disse årene, finnes ennå igjen i mine hender og øyne. Om jeg har overvunnet det, vet jeg ikke. Men så lenge det finnes der, skal det søke seg vei, selv om dette som sier «jeg» inne i meg, vil eller ikke.

Han falt i oktober 1918 en dag da det var så stille og rolig ved hele fronten at armérapporten innskrenket seg til denne ene setningen: Intet nytt fra Vestfronten.

Han hadde falt ned forover og lå på bakken som om han sov. Da de snudde på han, så de at han ikke kunne pint så lenge. – Ansiktet hans hadde et så behersket uttrykk at det nesten virket som om han var fornøyd med at det hadde gått slik.»

Dette er dei siste linene i den gripande romanen: «Intet nytt fra Vestfronten» av Erich Maria Remarque. Fire år med galskap er skildra, kameratskap òg, midt i vondskapen.

Det var sjåvinistiske statsleiarar, duglaus sivile – og militære leiarar som let krigen halde fram år etter år, med råskap, nedslakting av millionar av unge menneske, oppløysing av statar og kaos.

Øver på Ulstein-aksjon

Undervannsaksjonen Ragnar Ulstein skulle gjennomføre er fast eksamensøvelse for marinejegerne


Statshovmod som la ein generasjon menn i ei tidleg grav. Fire år med søle, rotter, gass og sorg liding for soldatane og for sivile.

Så skulle denne krigen, frå 1914 til 1918, verte den absolutt siste krigen på jorda, vart det sagt. Men menneska er tungnæme, det viser historia. Kor mange millionar tapte liv må ein til skrive krigsgalskapen sidan 1918 og fram til i dag?

Maktene som «sigra» til slutt, hadde slett ikkje lært noko, dei var framleis imperialistar, og no la dei linjalen på kartet over Midt-Austen, og delte området seg i mellom, «fiksa» det til, slik at vi i dag har alt saman oppe i hendene med kaos, IS, borgarkrig og utsvelting av millionar av små og store. Berre sjå, berre les historia.

Stinn brakke på foredrag om det norske, allierte flyvåpenet

Mannen til Rakel reiste ut med skvadron 332: – Jacob var så klar at han ikke var redd lenger

Blant de mange publikummerne på Cato Guhnfeldts foredrag torsdag kveld fant vi flere slektninger av de 173 sunnmøringene i det allierte flyvåpenet.


Ja, visst, det har gått hundre år sidan 1. verdskrigen tok slutt, 11.11. klokka 11.00, 1918, men ein kan bli mørkredd av å sjå kor liten verdi eit menneskeliv har i den såkalla «storpolitikken», når statsleiarar, små og store, skal markere styrke, og slår om seg med svulstig, nasjonalistisk og sjåvinistisk tale.

Ja, eg vedgår at eg vert uroa når talen monomant er å bli «great again», anten det er i Tyrkia, i USA, i aust eller i vest.


Merkel med kraftfull advarsel mot nasjonalistiske storhetstanker

Første verdenskrig er en påminnelse om farene ved isolasjonisme, advarte Tysklands statsminister Angela Merkel under minnemarkeringen i Paris søndag.


Vi kjenner fasiten på korleis det enda sist.

Eg fekk oppleve fylgjene av dette i barndomen, men våpenindustrien går så det susar i aust og vest, ikkje raude tal i rekneskapen der.

Arnljot Grimstad
Leikong

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.