I tillegg til 90 havørner (60 prosent av dem voksne fugler) har det siden undersøkelsene starta i 2006 også blitt drept to kongeørner, både jakt- og vandrefalk, dvergfalk, samt flere tårnfalker på Smøla som en direkte konsekvens av vindkraftverket. Enkeltbekkasiner er også godt representert, sammen med rundt 200 liryper. Smøla-utbyggingen, med 68 vindturbiner i et område med spesielt tett bestand av havørn, ga norske myndigheter en stygg ripe i lakken etter Bern-konvensjonens gjennomgang allerede i 2009. Utbyggingsprosessen ble slaktet, uten at vi i ettertid har fått den kursendringen for vindkraftutbyggingen vi hadde håpet på, basert på de råd konvensjonens sekretariat ga.

NOF kan også slå fast at dette gjerne er de ornitologisk dårligst undersøkte områdene, men at det bl.a. er betydelig overlapp mellom mange av områdene og forekomsten av den sterkt truede hubroen. Hvor sterkt miljøhensyn som tas i de endelige anbefalingene er usikkert, da slike hensyn skal veies opp mot en rekke ulike temaer.

Med erfaringene fra Smøla blir konklusjonen at en videre vindkraftutbygging i Norge er uansvarlig med tanke på den store kunnskapsmangelen rundt mulig påvirkningsgrad ved tilsvarende anlegg. Sumvirkningene for fuglebestandene er ukjente, ikke minst for fuglearter med lange trekkveier videre sørover i Europa. Mange fuglebestander er allerede under betydelig press, og vi må unngå flere belastninger. Nye anlegg bør ikke bygges før vi har høstet flere erfaringer fra de mange anleggene som har fått konsesjon. Dessuten utgjør vindkraftverk enorme inngrep i naturen, og det er all grunn til å sette spørsmålstegn om hvor miljøvennlig vindkraftverk i norsk utmark er, om de er nødvendig, og hvilke alternativer man har. Norge har allerede et kraftoverskudd, og vi kan styrke overskuddet ved bl.a. å gjøre eksisterende vannkraftverk mer effektive.

Martin EggenNaturvernrådgiver, Norsk ornitologisk forening

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.