Men det er ikke særlig modig. Ei heller er det et korstog. Det er bare trist. Kjell Tandbergs leserbrev om dette i Sunnmørsposten 4. januar burde ikke stå uimotsagt.

Det er ganske bred konsensus i forskningsmiljøet om at vi, menneskene, har en påvirkning på jorden. Ja, faktisk er 97 prosent av de som jobber med dette enige. Hva som er fokuset for klimadialogen, altså enten det er ozonlaget, CO2 eller karbonmonoksid har variert i løpet av årene, men statistikken og forskningen er nokså entydig. En overveldende majoritet av forskere mener at menneskeskapte klimaendringer er et problem. Ut fra isprøver kan man også fastslå at atmosfærisk CO2-nivå har aldri vært høyere enn i dag. Påstanden om at de siste 17 årene har vært «uten temperaturvekst» er heller ikke NASA helt enige med deg i.

I mange tilfeller er det bra å være modig og alene. Drømmer og idéer endrer samfunn. Ofte til det bedre. Se bare på røykeloven: Lite populær, men enorm gevinst for befolkningen. Eller hva med stemmerett for kvinner? I det store og hele har det noen ganger virkelig noe for seg å være ensom og alene mot overmakten. Det jeg ikke helt forstår er hva klimafornektere kjemper for. Hva er motivasjonen? Hvilke øyne er det du prøver å åpne? Og for hva?

Å be andre åpne øynene for «sannheten» når man selv går med bind for øynene i bekmørket uten lyst til verken å ta av bindet eller skru på lyset er ganske tragikomisk.

Hvis treprosenten tar feil og vi velger å lytte til dem. Hva da? Da er jorden potensielt ubeboelig i fremtiden. Sagt annerledes: Om 97 leger sier du har kreft, mens tre sier du har luft i magen. Hvem velger du å tro på?

Alle tall og statistikker hentet fra www.nasa.gov.

Andreas Lied Klimarealist, kjøtteter og dieselbilkjører

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.