Jeg er en flittig bruker av Ålesund kirke, og har vært det siden jeg gikk på søndagsskolen med klokker Hopland som lærer. Så sant jeg ikke er bortreist eller engasjert med andre gjøremål, er jeg i kirka hver søndag til gudstjeneste, eller til konserter eller andre arrangement. Jeg har ofte gitt de som trenger det, en hjelpende hånd til å komme seg inn og ut av kirka. Under vekslende vær- og føreforhold kan det være en utfordring for mange, og jeg har lyttet til hyppige ønsker om et rekkverk eller en rampe.

Jeg kan ikke huske å ha merket meg Hans Kjetil Knutsen – eller resten av Plan- og byggesaksutvalget for den saks skyld – som flittige brukere av kirketrappa. Det er sjølsagt helt legitimt, og det kan jo også være min feil som elendig observatør. Men skal man ikke først og fremst lytte til brukerne? Kirka er der for menneskene, ikke for arkitekturen! Det bør være den minste sak for arkitekter som ikke først og fremst er opptatt av å reise seg et minnesmerke, å finne løsninger med utforming, materialvalg og farger som ikke bryter med helhetsinntrykket. Petter Olsen har i så måte en god idé i lørdagens avis.

Kirkeverge Svein-Rune Johannessen gjør greit rede for prosessen i lørdagsavisen. Hans organisasjonskart for Den norske kirke er for øvrig litt unøyaktig. Det kirkelige fellesrådet er ikke et ”bystyre” for de ”kirkelige utvalgene” altså menighetsrådene. Det er mer et koordinerende og fordelende organ. Det enkelte menighetsråd er et sjølstendig forvaltningsorgan, med ansvar for aktiviteter og eiendeler i den lokale menigheten. Derfor returnerer jeg et spørsmål til kirkevergen: Da Ålesund kirke ble ”vasket og stelt” til 100-årsjubileet, ble gulvteppene i kirkerom og korparti fjernet. De var så slitt at det ikke lot seg gjøre å bruke dem videre. Ålesund Menighetsråd vedtok da enstemmig at man av akustiske årsaker måtte legge nye tepper. Det har med universell utforming å gjøre, ekkovirkning og romklang er en hindring for hørselssvake. Det er fremdeles ikke kommet tepper i kirka. ”Noen” stoppet vedtaket fra Ålesund Menighet. Hvem var ”noen”? Hvilken instans hadde myndighet til å overprøve et vedtak i menighetsrådet? Så vidt meg bekjent ble det aldri gitt en formell begrunnelse til menigheten. Det kan vel ikke være slik at hvem som helst kan gjøre hva som helst når det gjelder kirke og menighet?

Leif HovdeÅlesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.