Leserinnlegg av Odd-Østen Hurlen

«Felles samferdselspolitikk?»

Jeg tillater meg å stille spørsmålet: Har vi en felles samferdselspolitikk i Norge?

Elferdjer: Nye ladetårn ser en nesten på annahvert ferjeleie, skriver Odd- Østen Hurlen i dette innlegget.   Foto: Linda Eikrem/Vikebladet Vestposten.

Leserinnlegg

Vet fylkespolitikerne hva stortingspolitikerne gjør/bestemmer? For meg ser det ikke slik ut. For meg ser det ut som at fylkespolitikerne raser nedover Glomma i en båt, mens stortingspolitikerne kommer dansende nedover Gudbrandsdalslågen i en annen båt, begge uvitende om hvor de lander.

Til samfunnets beste legger stortingspolitikeren CO₂ avgift på drivstoffet, slik at norske fiskebåter fyller sine drivstofftanker i Danmark. Og fylkespolitikere velger elektriske biler til offentlig bruk. Disse slipper lite ut av det farlige stoffet CO₂. Og elektriske ferjer blir anskaffet over en lav sko. Nye ladetårn ser en nesten på annenvert ferjeleie. Alle disse anskaffelsene går vel over vår skatteseddel.

På Stortinget har de også vedtatt NTP, som blant annet sier at Møreaksen skal bygges. En lang undersjøisk tunnel, 330 m under havnivå. De fleste av oss vet at det skal mye energi til for å løfte en personbil på 1.100 kilo 330 meter opp. Verre blir det med en buss full av personer. Her skal 10.000 kilo opp 330 meter. Og til slutt et vogntog med lovlig totalvekt på 50.000 kilo opp 330 m. Her skal det mye energi til. Energien må tas en plass fra. Enten fra en forbrenningsmotor med utslipp av CO₂, eller fra en strømkilde i veggen. Uansett vil de gå med energi. Det er tidligere sagt og skrevet at ÅDT-trafikken med ferjene over Romsdalsfjorden ligger på ca. 3.000 biler. Hvis hver av disse veier 1.100 kg så har vi til sammen ca. 3.300 tonn som skal opp fra Romsdalsfjordens dybde, HVER DAG. Hvorledes kan stortingspolitikerne vedta denne traseen, samtidig som fylkespolitikerne investerer i elektriske busser, elektriske ferjer, ladetårn til disse, etc. etc. for å redusere CO₂ utslipp?

Fra mitt ståsted ser det ut som at politikerne har steget med begge beina i en bøtte med lim merka Møreaksen, og vet ikke hvorledes de skal komme seg ut av denne «revesaksen». De er så opptatt med å finne løsning på dette problemet, at de ser ikke andre alternativ for kryssing av Romsdalsfjorden.

Men tilbake til samferdselspolitikk i Norge. Hvorfor vedtar en type politiker lange undersjøiske tunneler som krever mye energi for å komme ut av, men en annen politiker bestemmer at nå skal det bare benyttes fremkomstmidler med elektrisk drift for å redusere CO₂ utslipp?

Slike uklare standpunkt er vanskelig å forstå.