YTRING lørdag 19. oktober 2013:

Mernytte av transport er spennende, men omstridt

Skisse som viser planene for ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden. Illustrasjon: Møreaksen 

Ytring

«Mernytte» er satt på dagsorden i forbindelse med ønskede og planlagte store infrastrukturinvesteringer, både i flere byområder og i distriktene. Det hevdes at de samfunnsøkonomiske analysene som gjøres, ikke treffer godt nok på nyttevirkningene. Temaet er særlig aktuelt i forbindelse med ferjefri E39 og store intercityprosjekter.

Spørsmålet har nylig blitt aktualisert ved publisering av en ny TØI-rapport som konkluderer med at fjordkrysningene nord for Bergen fortsatt bør skje med ferjer. Jeg skal ikke gå inn i detaljene i rapporten. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er faglig uenighet om disse spørsmålene. Det er lett å finne meritterte professorer både i inn- og utland som har en langt mer nøktern og avventende holdning enn disse to. «Mernytte» er et fenomen som er komplisert å forstå fullt ut, og effektene er uten tvil vanskelige å beregne. Som et resultat av dette har et ekspertutvalg som nylig behandlet dette temaet (Hagen-utvalget, NOU 2012:16) tilrådd å avstå fra å inkludere «mernytte» i de samfunnsøkonomiske beregningene, slik kunnskapsstatus er nå.

Gjennombrudd

Debatten om «mernytte» er ikke ny, den kan f. eks. spores tilbake til et arbeid av den amerikanske forskeren David A. Aschauer fra 1989 og til viktige bidrag fra den amerikanske nobelprisvinneren Paul R. Krugman utover på 1990-tallet. Det kom et teoretisk gjennombrudd med en artikkel av den engelske professoren Anthony J. Venables i 2007, som flere av de senere studiene om «mernytte» har tatt utgangspunkt i.

Seminar

I samarbeid med Statens vegvesen arrangerte Høgskolen i Molde et dagsseminar om «mernytte» av store transportinvesteringer. Ca. 70 personer deltok, og seminaret hadde bred nasjonal samt internasjonal deltakelse. Representanter fra stort sett samtlige norske fagmiljøene som har arbeidet med temaet, la fram egne studier til åpen debatt. Professor Roger Vickerman (University of Kent at Canterbury) og forsker James Laird (Leeds University) drøftet det teoretiske bakteppet og la fram noen engelske erfaringstall. Seminaret endte opp med en foreløpig status om hva vi vet pr. nå, og noen anbefalinger om hva vi bør gjøre for å vinne mer kunnskap. Fagmiljøet i Molde har jobbet med dette feltet i relativt lang tid, og vi har også sett at det kan spores effekter som passer med teorien på feltet. Men det er et langt steg derfra og til å tallfeste disse effektene med rimelig sikkerhet, noe som også var en av konklusjonene fra seminaret.

At interessegrupper gjerne vil velge tall bokstavelig talt «fra øverste hylle» er lett å forstå. Fagfolkenes rolle er å gi så gode råd som mulig inn i en prosess som i siste instans ender med politiske vedtak. I spørsmålet om «mernytte» er det altså bred enighet i fagmiljøene om at grunnlaget for entydige råd i form av tallfestede effekter ennå ikke er tilstrekkelig robust.