Og det er selvsagt i Asia de er villige til å betale en kilopris opp til hele 10.000 kroner, mens tørkede sjøpølsetarmer fra de flotteste asiatiske artene kan koste titusener av kroner kroner kiloet.
Dette har både forskere og Møre og Romsdal fylkeskommune bitt seg merke i. Nå bevilger de 1.5 millioner kroner til forskning på sjøpølsa.
Er det denne vi skal leve av i framtida?
I Norge er sjøpølsa rapportert som bifangst under reke- og krepsefiske i fjordene. Av de totalt 31 artene i norske farvann er det brun sjøpølse og rødpølse som blir vurdert å ha størst kommersiell interesse.
– Gjennom prosjektet skal Møreforsking utarbeide prosedyrer for produksjon og finne ut mer om hvordan kvaliteten endrer seg iløpet av året, beskriver Møre og Romsdal fylkeskommune.
Er interesse
Det er Møreforsking som får den fylkeskommunale støtten til å finne ut mer om rødpølsa.
– I Norge har vi 31 forskjellige arter, hvorav to er kommersielt interessante: rødpølsa og brunpølsa. Tilbakemeldingene fra Kina i markedsundersøkelsen vår er at de liker rødpølsa, men den vil ikke oppnå de beste prisene, har Margareth Kjerstad, seniorforsker ved Møreforsking sagt til smp.no tidligere.
Da fortalte hun også at det var interesse fra næringslivet for sjøpølse.
– Jeg får telefoner hver uke der jeg blir spurt om hvordan vi kan få til dette. Det er fire-fem bedrifter som er veldig interessert. Det er gjennomført forsøksfiske i blant annet Vigrafjorden og Vartdalsfjorden som viser at her er rødpølse, sa hun da.