– Mangel på sjøfolk kan føre til en kostnadsboom som næringen ikke er tjent med. Det kan skje allerede om et par år, mener Geir Hjelle.
Mens hundre offshoreskip ligger i opplag og utsiktene på kort sikt kan virke vanskelige, finner stadig flere sjøfolk seg yrker på land eller lar seg pensjonere tidlig. Noen får også nye jobber innen fiskeri, havbruk og ferjedrift.
– Vi er i en syklisk næring, og etter hvert vil offshoresegmentet komme på beina igjen. Da vil behovet for flere sjøfolk melde seg, mener Hjelle.
Lang erfaring
Geir Hjelle har lang erfaring som mannskapssjef og opplæringsleder i en rekke rederier, blant annet i Farstad Shipping. Han har også flere år bak seg i brannvesenet der han bl.a. har arbeidet med sikkerhet. Han er nå en av fire i bemanningsbyrået OffshoreCrew, som har kontor i Kristiansand og Ålesund.
Sammen med seg på kontoret i Ålesund har han dattera Linn Solberg Hjelle, som er trainee etter å ha tatt en bachelorgrad i Innovasjonsledelse og entreprenørskap ved NTNU i Ålesund.
– Å være med å rekruttere mannskaper passer godt til utdannelsen, mener Linn.
Gjør som flere enn 26.000 andre - lik smp.no på Facebook
Sterk lønnsvekst
– Nettolønnsordninga ble brukt til å delfinansiere lønnsøkninga. En ny kostnadsboom vil komme igjen om to-tre år om man ikke raskt legger til rette for inntak og praksis for lærlinger, kadetter og junioroffiserer, mener Hjelle.
Kostnadsøkninga blant norske sjøfolk kan åpne for billigere utenlandsk arbeidskraft. En slik utvikling er allerede på gang blant enkelte rederier.
Prioritere skole
– Hva bør man gjøre?
– Rederier, arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter må sette seg i førersetet for å legge til rette for at flere unge skal velge sjøvegen. Næringen og rederiene må støtte opp om ordningene. Det kan hende man må se på utdanningsløpet. Fra ungdomsskolen og til løste sertifikater, tar det i beste fall 14 år å bli dekks- eller maskinoffiser til 1. klasse. Det er et tankekors at selv vegen fram til ferdig lege ikke er så langt, mener Hjelle.Han har bidratt med innspill til et strategiarbeid som Maritimt forum og Rederiforbundet holder på med. Han håper det også blir videreført av myndighetene.
– Nå er tida inne til å tenke nytt, sier Hjelle.
Parallelle løp.
– Hvordan kan du tenke deg at utdanningen skal se ut?
– Innovasjon er mer enn tekniske innretninger. Det kan skje nyskaping også i organisering og utdanningsmodeller. Et forslag kan være å korte ned tida for utdannelsen ved å innføre et parallelt utdanningsløp som kombinere teori og praksis.
– Hvor aktiv er næringa i å tenke i nye baner?
– Det varierer mye. Rederier i Haugalandet mellom Hordaland og Rogaland, virker mer aktive både med å legge til rette for opplæringsstillinger og engasjere seg i ulike fora der dette er tema. De markedsfører også dette bedre. Med noen få unntak savner jeg et sterkere engasjement for dette blant rederier på Nordvestlandet, sier Hjelle.
– Hvordan ser du på framtida for sjømannsyrket?
– Det har vært spådd en undergang allerede fra tidlig på 1970-tallet. Det har vist seg å være levedyktig til tross for alle negative spådommer. All forskning viser at ressursene i havet vil bli viktigere og viktigere, sier Geir Hjelle.
Les flere næringslivsnyheter her
