Maj Britt synger Lars sine vemodssanger

For andre gang i år er det en kvinne som synger Lars Saabye Christensens tekster: Denne gang tolker Maj Britt Andersen helt nyskrevne, sterke tekster som favner fra det nære til store.
Innenriks

«Et stille sted» slippes denne uken. Innspilt i legendariske Store Studio, med både Kringkastingsorkesteret og Truls Mørk på cello, blir det et annerledes møte med ordkunstneren.

– Det blir et nytt univers, sier Lars Saabye Christensen om de ti sangene som er å høre.

Han har levert mørke tekster som «Fuglesang» («hvor blir de døde fuglene av, er lufta dyp nok til å romme en grav?») og «Avskjedens skygge» («hvem snur seg sist når dere har tatt farvel»), samtidig som det også kom muntrere sangtekster som «Kjøkken og kjærlighet» – der kjøkkenredskapene krangler når lyset slukkes og «steikepanna er gretten for den får for lite fett».

– De favner der vi er i livet, som en poetisk kommentar. Ja, det er vemod, men også erfaring og realisme, sier Saabye Christensen om sangene, og ser rundt på de to voksne samarbeidspartnerne på plass rundt bordet i Halvbroren – kafeen som forlaget Cappelen Damm har oppkalt etter boken hans.

Levd liv

De er Maj Britt Andersen, som synger ut til melodier som hennes partner i både liv og karriere, komponisten og musikeren Geir Holmsen, har begått.

– Vi er tre i lik alder, som har levd lange liv. Vi kan gjenkjenne oss i det du skriver. Vi er nok litt mollstemte alle tre, selv om det går i dur innimellom, sier Maj Britt Andersen tilbake til Lars Saabye Christensen. Han legger til:

– Og vi har litt humor!

Det er kjent at forfatteren har vært behandlet for kreft, men han sier ikke noe om det. Og har man lyttet til et av platens spor, «Bare bare», får man ikke lenger lyst til å spørre og grave, så presis og allmenngyldig får han sagt det:

«De spør om hvordan det går … om hvordan jeg egentlig har det. De spør og de spør og de spør. Og det eneste jeg kan svare, det er ikke bare bare».

Bare begynnelsen

Sangene er imidlertid ikke å høre på totning, derimot på bokmål. Det kaller Maj Britt Andersen «spennende».

– Tekstene var så veldig Lars i språket. Jeg fikk frie hender, frihet til å velge, men det føltes rart å gjøre Lars på totning. Da ble det så veldig Maj Britt, sier hun.

Lars Saabye Christensen smiler, og sier det fine med det norske sangspråket er at «det er så mye å velge mellom». Så legger han til:

– Jeg tror det var et riktig valg. Men kanskje du kan gjøre en totningversjon? foreslår han blidt.

For albumet «Et stille sted» viste seg å bli bare begynnelsen.

Får diktfølge

Allerede da de gikk i Store Studio, i tre hektiske dager med et 70-talls folk i sving – både Kringkastingsorkester, mestercellist Mørk, musikerparets datter Daniela Reyes Holmsen på akkordion og pianist Ivar Anton Waagaard – kom det nye dikt til Saabye Christensen.

– Det ble som en stafett, flere runder med inspirasjon. En liten tekst som ble spilt inn av 70 musikere som blir til et lite dikt igjen, sier forfatteren. Som vil entre scenen og lese disse diktene sammen med det han føler er «hans eget ensemble».

Først på slippkonsert med full orkesterpakke 23. november – strømmet av NRK så alle kan se og høre, deretter på en turné i mindre format i mars.

– Disse sangene kan fremføres i mange formater. Det er små, nære, intime tekster, sier Lars Saabye Christensen, før han underfundig legger til:

– Jeg er glad jeg ikke visste de skulle orkestreres da jeg skrev dem. Kanskje jeg hadde blitt pompøs?

Opp og ned

For alt startet med kun de tre. Et møte på en festival der de var med hvert sitt band førte til den evige «skal vi gjøre noe sammen?". Prosessen videre skildrer Geir Holmsen slik:

– Lars setter det hele i gang når han sender meg en tekst på mail. Jeg får resonans, jeg svarer med mitt melodiske språk, knyttet nært til formidleren, smiler han mot kona. I huset i Asker har musikerparet studio i kjelleren. Når Geir kommer opp med en melodi, går Maj Britt ned og synger. Så mailet de tilbake til Lars Saabye Christensen, så han kunne få høre.

– Melodilinjene til Geir er som strå jeg trer ordene på, sier forfatteren, som elsker tempoet, den raske fremdriften:

– Det er en herlig følelse, motsatt av en roman der jeg må være tålmodig i tre år. Jeg elsker å se ting bli ferdig, det appellerer til rastløsheten min. Jeg ser på oss som et slags ensemble. Det gir meg føringer, som at Maj Britt må trives med tekstene jeg skriver. Det er spennende, det er en stor stemme som skal synge.

Nært og storslagent

«Et stille sted» er Maj Britt Andersens første voksenplate på mange år. Det er blitt en helt spesiell kombinasjon av det nære og det opp mot svært storslagne også i form av den musikalske innpakningen – da ideen til først Kringkastingsorkesteret, og deretter Truls Mørk, dukket opp og gikk i boks.

– Jeg ble sittende i kjelleren og komponere hele sommeren gjennom, helt til jeg fikk lungebetennelse, sier Holmsen muligens spøkefullt. For det er mye arbeid når det som startet i det tilsynelatende lille, skal få følge av et helt symfoniorkester og hærskarer av arrangementer skal skrives.

Likevel ligger melodiene der så tydelige, ordene som Maj Britt Andersen synger er så nære, der stemningene bølger frem og orkesteret får sine egne partier og etterspill.

Og kanskje blir det mer: Lars Saabye Christensen gjør det klart at han er om bord – om Maj Britt Andersen og Geir Holmsen kaller.