– Det er noe spesielt å reise hjem til Giske

«Hearts are beating», lyder de første ordene i bandet Giskes nye låt. Som vil appellere til dem som fremdeles har hjerter som banker for 2000-tallsfavorittene The Margarets.
Innenriks

Sangen «Fairground Song» er nemlig det mest margaretske siden Giske selv kalte seg The Margarets.

– Den er nok det, medgir Rune Berg, men legger til:

– Det er ikke noe vi har prøvd på. Vi har aldri hatt en strategi på noe som helst. Ikke før, ikke nå. Langt ifra – vi har vært innfallsdrevne, det har kun vært musikken som styrte, som presset seg frem, samtidig som vi ivret etter å skrive sanger og gi dem ut.

Tok slutt

Berg er gitaristen og låtskriveren som startet sitt første band med fetteren Alex Rinde som tenåring. Det var The Margarets og året var 1991. Etter en nystart i 2000 kom suksessen, i kjølvannet av den selvfinansierte debutsingelen «Rubber Rubbish» i 2001 og «Alain Delon» – som gikk til en andreplass på VG-listen.

Dermed ble det platekontrakt med storselskap for debutalbumet, som solgte til gullplate. To Spellemannsnominasjoner vanket, og The Margarets spilte overalt. Senere fulgte ytterligere tre album, to av dem kom på albumlistens ti på topp, og nok en Spellemann-nominasjon.

I 2011 var det slutt for The Margarets. Men allerede året etter dro de to fetterne i gang bandet Giske, sammen med Ronnie M.A.G. Larsen, perkusjonisten fra The Margarets.

Rusletur på Giske

For uansett hva ellers de gjør, så fortsetter Rune Berg og Alex Rinde å lage musikk sammen.

– Dette har vi gjort hele livet. Det føles naturlig at vi ikke skal lage låter. Men så har vi brått 10–15 låter likevel. Når vi hører på det vi har spilt inn, innser vi «det er dette vi tenker på nå». Og da hørtes vi altså brått ut som The Margarets denne gangen, sier Rune Berg.

Da Giske slapp debutalbumet «Carousel Magic Spell» i 2014, føltes det ifølge Berg ut som noe annet. Derfor fant de et nytt bandnavn.

– Ikke bare var vi en trio da platen skulle ut, men musikken var annerledes også. Forrige plate føltes som «en rusletur rundt på Giske», sa Alex, og det følte jeg også. Da ble navnet Giske, oppsummerer Rune Berg.

Elsker album

«Fairground Song» slippes 2. august. Det blir et album også, men når det blir er noe uvisst, forteller Berg på telefon i motvind, der han er ute og går på en hvit strand på Godøya – en naboøy til Giske utenfor Ålesund.

– Det beror på så mange ting. Men vi er vokst opp med album, har gitt ut album, lytter på album, elsker album, så det er et naturlig format for oss. Det er skrevet låter til et helt album. Nå er det på tide å begynne å vise frem litt, sier han om den kommende singelen.

Låttittelen er en nikk til tittelen på debutplaten, noe som ikke er tilfeldig. Alex Rinde har skapt et tekstunivers der ting henger sammen, ifølge Berg.

Ikke overtenke

Selv har han bygget opp sitt eget innspillingsstudio på Kolbotn, Lydbroderiet, etter å ha vært med på å starte Ocean Sound Recordings på Giske i sin tid. Men når Berg kan, settes kursen mot øya utenfor Ålesund.

– Jeg er veldig glad i å spille med andre, og produsere andres plater. Men det er noe spesielt å reise hjem til Giske, til det gule huset og toppetasjen der Alex bor. Jeg tar ned gitaren, han lager te og forteller meg – rettere sagt: Prater hull i hodet på meg – om den nyeste platen han har kjøpt. Alex er den mest lidenskapelige musikkelskeren jeg vet! Så begynner vi å skrive, i en naturlig rytme som vi har hatt siden vi var tidlig i tenårene. Det er som et tannhjul som går i et annet tempo, på en annen måte, enn alle de andre tingene jeg driver med.

Takket nei til alt

Men om låtskrivingsprosessen er evig, så er det blitt en helt annen tid fra The Margarets da til Giske nå.

– Vi solgte masse plater, det er helt merkelig å tenke på nå! ler Rune Berg, men sier med etterpåklokskap om The Margarets-tiden:

– Vi gjorde ingenting på en smart måte. Da den første platen tok av, var vi helt uforberedt.

I kjølvannet av Giskes debutalbum ble det lite spilling, noe Rune Berg forklarer slik:

– Vi takket nei til alt, fordi Alex ikke var i form. På bursdagen min da fikk jeg innvilget et ønske: At vi spilte en konsert på Giske, som vi filmet og gjorde fine lydopptak på. Det ga vi ut som live-EP-en «The Wind That Shakes The Barn». Så fikk heller den reise rundt. Men denne gangen håper vi at vi å få spille mye mer enn sist – som altså var én konsert, avrunder Rune Berg.