Sampler Ibsen for en ny tid

Tre nordiske forfattere har dypdykket i Ibsens dramaer. Resultatet er tre flunkende nye romaner med ibsenske karakterer i fri flyt.
Innenriks

Tre ledende nordiske forfattere ble invitert til å la seg inspirere av Henrik Ibsens dramaer. Ved siden av vår egen Vigdis Hjorth, har danske Merete Pryds Helle levert «Nora» – fritt etter «Et dukkehjem». Svenske Klas Östergren har på sin side skrevet romanen «Hilde Wangel» – fritt etter «Byggmester Solness» og «Fruen fra havet».

For Hjorths del var det tidlig klart at det var den gåtefulle Hedda Gabler som skulle under lupen. Skjønt ut av Hjorths litterære eksperiment vokste det fram en skipsredersønn ved navn Henrik Falk. Som Hedda Gabler lider også han store kvaler.

– Jeg takket ja med én gang Ibsen-prosjektet ble presentert for meg. Jeg har bare fått større og større respekt for Ibsen, det støvete inntrykket fra skolen er nå helt borte og jeg ser bautaen – ser hvor utrolig mye han har betydd. Det var med respekt og ærefrykt jeg gikk til oppgaven, sier Hjorth til NTB.

Hun sier hun alltid har følt en dragning mot Hedda Gabler-skikkelsen.

– Der Nora er en heltinne, et symbol for feminisme og kvinnesak, så er Hedda Gabler mer gåtefull. Hun tar jo livet sitt. Jeg har alltid lurt på om det er en barnlig trasshandling eller om det ligger dyp fortvilelse bak.

Hedda ble mann

I «Henrik Falk» er Hedda blitt en mann i et slags fornuftsekteskap. Skipsredersønnen Henrik har nemlig spilt bort familieformuen på aksjemarkedet, og for å redde sin økonomiske ære trer han inn i ektestanden med Elsa, datteren til bensinstasjonseieren Bjørn Brun Hansen. Et lite hus og fast jobb er «medgiften». Men Henrik lider under hverdagens trivielle gjøremål. Var han ikke eslet til noe mer og langt større?

– Det er vel min spesialdistanse, det å beskrive den småborgerlige tilværelsen man helst vil bort fra, smiler Hjorth – som absolutt har sympati med sin rastløse hovedperson.

– Som Hedda drømmer også Henrik om noe større som ikke er innen rekkevidde. Han er henvist til et liv som er fylt opp av trivialiteter – akkurat som hun var.

Der Hedda Gabler irriterer seg over ektemannen og hans tanter og broderte tøfler, ergrer Henrik seg over sin høygravide kone som vil ha fotmassasje og stellebord.

– Men den forakten han føler for henne i starten går etter hvert over til selvforakt, sier forfatteren – og legger til at hun får lyst til å oppdra sin nye romankarakter en smule.

– Det går an å finne mening i det livet man lever, man må ikke oppleve noe spektakulært hver dag. Der har han en lekse å lære, slår hun fast.

– Ekstremt ukjent

Det var Ingeri Engelstad, forlagssjef i Forlaget Oktober, som kunne sjøsette de tre Ibsen-inspirerte bøkene på norsk. Om Hjorths «Henrik Falk» sier hun:

– Det er blitt en besnærende fortelling om en manns kvaler. Det er bare å glede seg til lesefest.

Forlaget har gått sammen med danske Rosinante, og svenske Natur och Kultur om satsingen NOR der målet er å fremme god litteratur på tvers av de skandinaviske landegrensene. Det litterære samarbeidet har fått navnet sitt etter forbokstavene til forlagene.

Det er tre veldig ulike romaner som har sett dagens lys, mener Engelstad. Merete Pryds Helle, aktuell med en nytolkning av «Nora», sier følgende om sitt utgangspunkt:

– For meg startet mye med følgende spørsmål: Hvor kommer Nora og Helmer fra? Da jeg plasserte dem på Vestlandet, i Molde, ble mye klart, sier hun – og legger til at hun har foretatt en reise i Ibsens fotspor.

Den svenske forfatteren Klas Östergren er klar med «Hilde Wangel» – som springer ut av to Ibsen-stykker: «Byggmester Solness» og «Fruen fra havet». Han har valgt å løftet fram en av Ibsens mer ukjente kvinner.

Östergren har oversatt Ibsen til svensk – og hadde følgelig godt med forkunnskaper da han satte tenna i Ibsen-prosjektet.

– Dette at Hilde Wangel er veldig ukjent, gjorde henne bare desto mer spennende for meg, sier forfatteren – som har latt sin Hilde Wangel leve i et Europa på randen av krig.







(©NTB)