Arbeiderpartiet åpner for å slå hull på iskanten

Et vedtak om å trekke iskanten sørover er ikke nødvendigvis et nei til oljeaktivitet lenger nord, mener Aps Espen Barth Eide.
Innenriks

I statsråd fredag vil regjeringen etter alle solemerker legge fram en oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet. Den vil gi svar på hvor regjeringen ser for seg at den politisk betente iskanten skal gå.

Iskanten har i praksis vært regnet som grensen for hvor langt nord det skal være tillatt med oljevirksomhet. Men fullt så enkelt er det ikke, mener Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide.

Det forvaltningsplanen gjør, forklarer han, er å definere området nord for iskanten som en SVO, det vil si et særlig verdifullt og sårbart område. Det betyr strengere krav, men ikke et forbud mot petroleumsaktivitet.

– Det at du definerer noe som et særlig verdifullt og sårbart område, er ikke det samme som at det blir vernet, fastholder Eide.

– Dette er ikke en verneplan. Det er en forvaltningsplan, sier han.

Strid om definisjonen

Bakteppet er en strid med både faglige og politiske overtoner om hvordan iskanten skal defineres.

I dag regnes iskantsonen som de områdene hvor det i gjennomsnitt er is minst 30 prosent av dagene i april. Men miljøfaglige instanser som Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet har gått inn for en ny definisjon der grensen settes til 0,5 prosent.

Eides budskap er at han er åpen for at Stortinget kan lytte til det miljøfaglige rådet og trekke streken ved 0,5 prosent, men samtidig holde døra på gløtt for oljeaktivitet lenger nord enn dette.

Frykter «sveitserost»

Venstres Ketil Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget, er bekymret over signalene. Venstres standpunkt er at Stortinget må si klart nei til petroleumsaktivitet nord for iskanten.

– Det er viktig at vi setter en iskant som blir respektert. Hvis man gir dispensasjoner nord for dette, da har man egentlig bare laget en sveitserost, sier Kjenseth til NTB.

Bekymringen deles av SVs Lars Haltbrekken. Han frykter en «gjennomboret» iskantsone i nord.

– Grensa for iskanten må gå der forskerne sier den går. Dette er ikke en grense som kan defineres av politikerne, sier Haltbrekken.

Kompromissforslag i vente

Både DN og TV 2 erfarer torsdag at regjeringen vil gå inn for en annen løsning og sette grensa der det er 15 prosent sjanse for sjøis i april.

Det vil innebære at iskantsonen trekkes noe lenger sør enn i dag, men ikke så langt sør som en iskant på 0,5 prosents isutbredelse.

Eide understreker at Arbeiderpartiet ikke har sagt at det kan åpnes for oljeboring også nord for en linje på 15 prosent.

Innad i regjeringen har Venstre og KrF begge gått inn for å trekke iskanten lenger sør, mens Høyre har holdt kortene tett inntil brystet.

Frp, som gikk ut av regjeringen i januar, har på sin side stått alene blant partiene på Stortinget om å ville trekke iskanten lenger nord enn i dag.

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen har truet med å trekke støtten til regjeringen hvis iskanten trekkes sørover.

(©NTB)