Dyster analyse bak skjerpede britiske tiltak

Strategien som Storbritannia har brukt i møte med virusutbruddet, kan medføre opptil 250.000 dødsfall i landet, mener forskere. Det har ført til kursendring.

Statsminister Boris Johnson under en pressekonferanse i London om nye virustiltak mandag. Foto: Richard Pohle / AP / NTB scanpix 

Utenriks

Storbritannias statsminister Boris Johnson kunngjorde mandag en rekke skjerpede tiltak for å stanse smittespredning. Han ba alle som kan, om å jobbe hjemmefra og holde seg unna puber og restauranter. I husholdninger der noen hoster eller har feber, blir alle oppfordret til å holde seg hjemme i 14 dager.

Strenge tiltak for de mest sårbare ble også skissert – folk i med underliggende sykdom eller personer i særlige risikogrupper bør skjermes i tolv uker, sa den britiske statsministeren. Han nevnte også folk over 70 og gravide som særlig utsatt, men det er uklart om rådet om skjerming i tre måneder også gjelder disse.

En studie publisert 16. mars ligger bak den britiske innskjerpingen, skriver Reuters. Den er gjennomført av Imperial College i London under ledelse av professor Neil Ferguson.

Høyt dødstall

Data fra Italia, det hardest rammede landet i Europa, er utgangspunktet.

Studien konkluderer med at uten tiltak, ville epidemien ha ført til 510.000 dødsfall i Storbritannia og 2,2 millioner i USA.

Britenes tidligere plan om å kontrollere viruset ved å isolere mulig smittede hjemme, men uten ytterligere restriksjoner for befolkningen, ville resultert i anslagsvis 250.000 dødsfall, mener de britiske forskerne.

– Tilnærmingen vil sannsynligvis resultere i hundretusenvis av dødsfall og helsevesenet, særlig intensivavdelingene, vil bli voldsomt overbelastet, heter det.

Forskerne mener en svært streng tilnærming med innføring av inngripende tiltak er det beste. En slik strategi for å holde smitteantallet nede vil imidlertid måtte opprettholdes inntil en vaksine er utviklet – kanskje 18 måneder eller mer.

De britiske forskerne sammenligner utbruddet med den såkalte spanskesyken, et influensautbrudd i 1918 som kan ha kostet så mange som 50 millioner mennesker verden over livet.

Usikkerhet

I motsetning til de andre nordiske landene, har Sverige så langt lagt seg på en strategi som ligner den tidligere britiske. De holder fortsatt barnehager og barneskoler åpne, og grensene er heller ikke stengt. En viss innskjerping kom tirsdag formiddag, da statsminister Stefan Löfven opplyste at videregående skoler, høyskoler og universiteter nå rådes til å holde stengt.

Statsepidemiologen Anders Tegnell sier til nyhetsbyrået TT at han ikke kjenner til noen svensk plan om å endre kurs.

– Nei, det har ikke jeg hørt noe om, sier han.

Tegnell sier det er dyktige forskere som står bak studien fra Imperial College, men føyer til at datagrunnlaget er usikkert.

– Ingen vet hvordan det vil bli før dette er over. Disse forskerne har regnet seg fram til et høyt tall i denne studien. De har tidligere stått bak en studie av ebolaepidemien i Vest-Afrika som slo helt feil. De er dyktige, men det viser hvor vanskelig dette er. Ingen vet, så enkelt er det, sier han.

(©NTB)