Kamala Harris blir første kvinnelige visepresident

Kamala Harris blir USAs første kvinnelige og første fargede visepresident. Men på veien har hun måttet tåle både rasisme og sexisme.
Utenriks

I valgkampen jobbet Harris hardt for å nå ut til svarte, latinos, kvinner og andre som tradisjonelt har vært i skyggen i det politiske USA.

Men rasistiske og sexistiske kommentarer forfulgte henne, og president Donald Trump angrep henne ofte både før og etter at hun ble valgt av Joe Biden som makker.

– Det er ikke ofte man ser en president som angriper motpartens visepresidentkandidat. Men Harris drev en god valgkamp uten blemmer, og hun bidro til å mobilisere viktige velgergrupper for Biden, sier Joel Goldstein, tidligere jussprofessor ved St. Louis University.

Harris, som er 56, er ikke den første ikke-hvite som vinner et så høyt verv. Barack Obama var president i to perioder, og i en stadig mer mangfoldig nasjon er det nå vanlig at ikke-hvite kandidater vinner valg, også i kretser med hvitt flertall.

Mot utbredte forestillinger

Men både som kvinne og farget har Harris måttet kjempe mot den vanlige forestillingen om hvordan USAs valgte ledere skal se ut, sier Kimberly Peeler-Allen ved Center for American Women in Politics.

Harris kom til plassen som visepresidentkandidat etter selv å ha stilt til valg som demokratisk presidentkandidat i 2019. Men oppslutningen hennes sank gjennom valgkampen, og hun trakk seg i desember.

Hennes mest markante øyeblikk i valgkampen var da hun i en debatt i juni angrep Biden for hans forhold til senatorer som støttet raseskille og hans motstand mot å busse skoleelever på 70-tallet.

Appellerte til svarte

Men Biden, som har dype bånd til USAs afroamerikanere, valgte henne som visepresidentkandidat likevel. Og da valgkampen gikk mot slutten, bidro Harris sterkt til å trekke svarte velgere til urnene.

I løpet av høsten tilbrakte Harris mye tid i områder der det var mulig å skape begeistring for valget. I september besøkte hun blant annet en frisørsalong i Detroit som har afroamerikanske eiere.

– Det er viktig for oss og meg personlig å være her, sa hun og viste til hvordan afroamerikanske næringsliv er spesielt hardt rammet av koronapandemien.

Republikansk skittkasting

Harris har god erfaring med valgkamp etter å ha vunnet tre valg i California, og hun holder seg til temaet sitt uten å la seg affisere av Trump-kampanjens forsøk på å tirre henne.

– Hun er ikke en person som lar seg avlede av forsøk på å bryte henne ned eller av skittkasting, sier Aimee Allison, som er grunnlegger og president i kvinneorganisasjonen She the People.

Fra første dag hun var blitt visepresidentkandidat i august, harpet Trump på at hun var radikal, sosialist, og at hun hadde en plan om å bli president fordi 77 år gamle Biden ikke var i stand til å fylle embetet.

Visepresident Mike Pence påsto at hun ville tvinge folk til å spise mindre kjøtt, og andre postet videoer der hun angivelig lo høyt av vold i bygatene. De sa også at Nancy Pelosi var med på planen om å erstatte Biden.

Ingenting av dette er sant, men Trump og hans folk ga seg ikke. Han kalte Harris ekkel, et monster og uspiselig

Republikanere sa at dette bare var normalt i en valgkamp, og at Harris på valgseddelen ikke ville bety noe særlig for utfallet av valget.

Kritikk for å være kvinne

Men Harris hadde andre hindringer enn slike falske anklager å forholde seg til.

– Mange mennesker har problemer med å forestille seg en kvinne i en slik ledende rolle, sier Michael Steele, en tidligere leder for Republikanernes nasjonalkomité som støttet Biden.

Han påpeker at kritikken av hennes opptreden under TV-debatten med Pence ikke hadde noe å gjøre med innholdet i det hun sa eller det hun svarte.

Harris, som har indisk mor og far fra Jamaica, var statsadvokat i San Francisco fra 2004 til 2011 og Californias riksadvokat fra 2011 til 2017 før hun ble senator i 2017.

Svært liberal

Americans for Democratic Action har klassifisert henne som en av Senatets mest liberale medlemmer i 2017 og 2018, men hun har framstått som mer moderat, og hadde ikke spesiell appell til noen av USAs mer liberale grupper i valgkampen.

En stund støttet hun Bernie Sanders' «Medicare for All»-plan, men siden har hun trukket seg litt bort fra den.

Hun har også møtt motstand fra mange svarte aktivister for rollen hun selv beskrev som California «top cop» – øverste politi.

Men siden har svarte aktivister samlet seg om henne

– Jeg er mer interessert i hva hun mener i dag. Det fins ingen perfekt kandidat, sa Ashanti Gholar, president for Emerge America, en demokratisk kvinnegruppe.

(©NTB)