Fylkeskommunene må gjøre vedtak om sammenslåing i løpet av høsten. Så vil regjeringen presentere hvordan de nye regionene skal se ut våren 2017.
– Dagens fylkeskommuner er gått ut på dato, mener kommunalminister Jan Tore Sanner.
Hva som skjer med Møre og Romsdal går ikke fram av meldingen. Med 10 regioner er det høyst tvilsomt at Møre og Romsdal kan fortsette som egen fylkeskommune.
De større regionene vil få større ansvar enn fylkene har i dag. Utfordringene som regionene står overfor går ut over fylkesgrensene, slår Sanner fast.
Utelukker ikke tvang
Savner konkretisering
Han understreker at det ikke er regjeringen som skal tegne det nye kartet over regioninndelingen, og at tallet ti ikke er absolutt hogd i stein. Men det er først med rundt ti enheter at regjeringen sier seg villige til å overføre flere statlige oppgaver til de nye regionene.
I Stortingsmeldingen tar regjeringen til orde for at de ti regionene skal få nye oppgaver på flere områder. Det skal vurderes om enkelte veistrekninger skal omklassifiseres til regionalt nivå. Regionene kan få ansvar for tilskudd til private lufthavner og ansvar for å bygge ut digital infrastruktur.
Regjeringen foreslår også at de nye regionene skal få nye oppgaver innenfor kulturminnevern, kultur, næringsutvikling og friluftsliv.
Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS sier seg enig i regjeringens situasjonsbeskrivelse, men savner virkemidler for å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning.
– Vi savner for eksempel en konkretisering i av hvordan staten, gjennom fylkesmann og direktorater, skal følge opp regionale planer, sier Helgesen.
– Sentraliseringsreform
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum savner også en bedre konkretisering av hvilke oppgaver de nye regionene skal ha.
– Dette er ingen oppgavereform, det er nok en sentraliseringsreform, sier Vedum.
Støttepartiene Venstre og KrF reagerer noe ulikt på regionmeldingen. Kommunalpolitisk talsmann Geir Toskedal (KrF) mener samarbeidspartnerne har fått et betydelig gjennomslag når regjeringspartiene går inn for å beholde tre folkevalgte nivåer, til tross for at både Høyre og Frp vil fjerne fylkeskommunen.
Kommunalpolitisk talsperson i Venstre André N. Skjelstad sier seg skuffet over at ambisjonsnivået ikke er større.
– Venstre er opptatt av å styrke lokaldemokratiet, og da må de nye regionene også få tilført nye oppgaver. Ellers blir dette kun en fylkesgrensereform, sier han.
– For svakt
Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talsperson Helga Pedersen mener regjeringen gir reformen for svakt innhold.
– For å kunne kalle dette en regionreform, må regionene få flere og større oppgaver enn det regjeringen legger opp til, påpeker hun.
SVs Karin Andersen mener fristen fylkene nå får fram til 1. desember til å fatte vedtak om sammenslåing, er «useriøs kort».
– SV er for regioner, men da må de få større og viktigere regionale oppgaver – og de må få tid til god prosess, sier hun. SV vil hindre at de største kommunene overtar videregående skole og kollektivtrafikk – oppgaver de nye regionene må ha, ifølge Andersen.
Etter at vedtak om sammenslåing er gjort, legger regjeringen opp til å legge fram en proposisjon med ny regional struktur i løpet av neste år. Hvis tidsplanen holder, vil de nye regionene kunne være en realitet fra 1. januar 2020. (©NTB)