Helsebygg Midt, som bygde ut St. Olavs Hospital i Trondheim, satte av minst 44 millioner til ulike ordninger for å få ledere og ansatte til å «stå løpet ut».
Etter over ett år med innsynskrav og klager fra Sunnmørsposten, har Helse Midt kun dokumentert hvor 19-20 bonusmillioner tok veien. Til tross for styrebehandling i Helsebygg mangler avgjørende informasjon som dokumenterer hva som skjedde med de resterende 24-25 millionene som ble satt av.
Les også: Satte av 44 millioner til bonusordninger – mangler oversikt
Styremedlem oppgitt over bonusbruken i helseregionen
Bonus på bonus
Utbyggingssjef Lars Abrahamsen var så viktig i sluttfasen av St. Olavs Hospital at han fikk fire bonusordninger verdt over én million kroner. Alt i tillegg til ordinær lønn.
For 2010-2013 fikk han følgende bonusordninger:
285.750 kroner i resultatlønn (bonus for å levere iht. mål).
228.570 kroner i lønnsbonus.
493.562 studiestøtte mot bindingstid i Helsebygg.
90.000 kroner ekstra i lønn for å utvide oppsigelstiden sin.
Mangler oversikt
Noen år før mottok Abrahamsen blant annet 100.000 kroner i resultatlønn. Da fikk ca. 70 medarbeidere til sammen 8,2 millioner i bonus, og de fleste fikk samme sum som Abrahamsen.
Men Abrahamsen mottok også 15.000 kroner i belønning for særlig innsats, og 10.000 kroner ekstra per måned fra august 2007 til august 2010 for å utvide oppsigelsestid mot bindingstid.
I første arbeidsavtale fra 2005 hadde Abrahamsen 550.000 kroner i årslønn. I 2009 steg den til 890.000, fordi han fikk prosjektlederansvar for Kunnskapssenteret.
Men verken Sunnmørsposten eller Helse Midt har full oversikt over hva lederne, og andre ansatte, fikk i bonuser i perioden 2002-2010.
Les hele reportasjen: Bonusmillionene du ikke fikk vite om (krever innlogging)
Les også: Eksperter mener Helsebygg brøt loven med hemmelighold (krever innlogging)
– God investering
Den halve millionen Abrahamsen brukte på utdanning gikk til et masterprogram, Master of Technology Management, i et samarbeid mellom NTNU og NHH.
– Hva mener du om bruk av bonuser i det offentlige?
– I prosjekter over flere faser er det veldig følsomt når folk slutter for å sikre seg jobb mot slutten av prosjektet. At arbeidsgiver gjør noen tiltak for å få folk til å stå løpet ut, og ikke forsvinner før, er en god investering. Hvor store godtgjørelsene skal være, kan man mene så mangt om.
Abrahamsen mener Helsebygg kom bedre ut økonomisk med å sikre at folk sto løpet ut.
– Jeg sitter på arbeidstakersiden og ser at folk slutter. Dette er en vurdering som styret og ledelsen har gjort, sier han.
Tok jobben
– Men du som arbeidstaker visste hele veien hvor lenge prosjektfasen ville vare?
– Ja, man har jo fremdriftsplaner og vi er prosjektansatt. Byggingen av St. Olavs ble etter hvert et veldig langt prosjekt.
– Var det nødvendig med fire bonustiltak for at du skulle holde ut i jobben din?
– Det kan jeg ikke svare på. Det er ikke så dumt om du snakker med styret om hele systemet med resultatlønn og bonuser. Det er de som har vedtatt ordningene. Men det var ikke unaturlig å bruke ordningene for å sikre at prosjektene ble fullført på en ordentlig måte.
– Tror du mange hadde sluttet hvis det ikke ble brukt bonuser?
– En del hadde nok sluttet før prosjektet var ferdig. Da hadde det blitt mange som sluttet samtidig, og avhengig av arbeidsmarkedet hadde nok ikke folk lyst å sitte sist i køen, men det blir bare spekulasjoner.
– Har du noen refleksjoner rundt at dette er offentlige penger?
– Vi snakker om en totalvurdering styret gjør for at prosjektet skal bli gjennomført økonomisk mest fordelaktig. Jeg er ikke sikker på at prosjektet har blitt noe dyrere.
Kommentar: Kan vi ha tillit til folk som legger seg flate og beklager noe de med alle midler har forsøkt skjule? (krever innlogging)
Sprengte rammen
Seks ansatte fikk studiestøtte mot bindingstid. Styret i Helsebygg satte imidlertid rammen på opptil 150.000 per ansatt i sitt vedtak, men Abrahamsen fikk bruke 493.000 kr.
Medisinsk sjef Liv Haugen brukte 145.000 kr. på 7,5 studiepoeng ved Chalmers tekniska högskola i Gøteborg.
Pål Ingdal brukte 110.600 kr. på samme kurs.
Bente Auset brukte 62.500 på en videreutdanning på HiNT.
Bjørn Laugen brukte 87.000 på et kurs innenfor prosjektledelse ved Metier.
Lillian Slåtsve fikk om lag 50.000 kr. til studier.
Sjefsarkitekt Ragnhild Aslaksen fikk nærmere 220.000 til etterutdanning/egenutvikling (permisjon med lønn i 5 mnd.).
Ifølge Aslaksen selv har hun ikke tatt noen etterutdanning, og hun har ikke lyst å si hva hun brukte egenutviklingstida på.