– I 1917 var det en stor rettskrivingsreform, og der ble det anbefalt at å ble brukt i stedet for dobbel a, sier seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen i Språkrådet.

Det førte til at bokstaven å konsekvent ble tatt i bruk og erstattet aa i blant annet ordlister og skolebøker.

– Men det tok litt tid før bokstaven ble tatt i bruk overalt. Blant annet holdt en del aviser igjen, og brukte fortsatt aa. Aftenposten gikk for eksempel ikke over til å bruke å før i 1928, sier Berg-Olsen.

Etter 1930 er å i vanlig bruk, sier språkeksperten.

Danskene vakler

Det var praktiske årsaker til at en gikk over fra aa til å.

– Det var mange ord der det så litt rart ut med flere a-er etter hverandre. For eksempel finnes det et sted som heter Håa. Det så litt merkelig ut å skrive det Haaa. Det finnes mange slike eksempler, sier Berg-Olsen.

Den doble aa-en kom fra dansk.

– Det var liten eller ingen forskjell mellom dansk og norsk riksmål før 1907. Fra 1907 kan vi snakke om riksmål som en egen norm separat fra dansk. Men før det hadde vi jo også et eget norsk skriftspråk, landsmålet, som ble etablert på slutten av 1800-tallet av Ivar Aasen. Også Aasen brukte aa, sier Berg-Olsen.

På svensk ble å brukt i trykte tekster allerede på 1500-tallet.

– Danskene holdt på aa helt til 1948, først da innførte de å, men du ser fremdeles ofte aa i dansk skriftspråk, sier Berg-Olsen og viser til byen Aarhus som et eksempel. Her vedtok bystyret i 2010 at stavemåten skulle endres tilbake fra Århus til Aarhus. Også flere andre danske kommuner har gjeninnført Aa-staving i stedsnavnet.

Eksklusiv

Her hjemme er Å et ganske så hyppig brukt stedsnavn.

– Det er minst ti steder som heter Å. Det er ingen andre stedsnavn i Norge som kun består av en bokstav, sier Sturla Berg-Olsen.

Det er minst ti steder som heter Å i Norge. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Stedsnavnet Å har trolig sin forklaring i at mange steder ligger ved en elv – eller en å.

AA har fått en renessanse med dataalderen, der å blir til aa dersom en kun har tilgang til engelsk tastatur. Å-en kan heller ikke brukes i epostadresser, der blir den gjerne til en a.

– Derfor heter da også Språkrådet sprakradet i våre epostadresser. Vi skulle selvfølgelig ønsket at vi kunne hatt det korrekt stavet, sier språkeksperten.

Å-en er av den eksklusive sorten. Den finnes ikke i noen store språk. I tillegg til norsk, dansk og svensk, brukes å-en kun i andre mindre språk som sørsamisk, lulesamisk og skoltesamisk – i tillegg til språket chamorro, som brukes på Guam og Marianene, og istroromansk som brukes i Kroatia.

– Vi ser også at våre sære bokstaver æ, ø og å  blir brukt i markedsføring og navn på band. I utlandet signaliserer det noe eksotisk og kan bringe tanken til vikinger. I Frankrike har jeg for eksempel sett at de har et yoghurtmerke som heter Fjord, men de har slengt på en strek over o-en, "Fjørd". Det ser jo ganske så merkelig ut for oss, sier Sturla Berg-Olsen.