De som har fulgt Helse Møre og Romsdal en stund har hørt begrepet «kontinuerlig forbedring» før. Samtidig har kontroll på innleie og vikarbruk og investeringsstopp vært lansert som «strakstiltak» gjentatte ganger.

Urealistiske krav?

I februar skrev Sunnmørsposten at Helse Møre og Romsdal har til gode å levere økonomisk på kravene fra eier Helse Midt-Norge. Til sammen begynner budsjett-bommen å nærme seg en halv milliard etter fusjonen i 2011. Fra 2012 - 2016 er man 433 millioner bak.

Minus i forhold til budsjett

  • 2017: 36 mill. bak etter mars. Endret årsprognose til 75 mill. bak.

  • 2016: 81,8 mill.

  • 2015: 110,5 mill.

  • 2014: 92 mill.

  • 2013: 96 mill.

  • 2012: 53 mill.

Ble overrasket

Styreleder Stein Kinserdal innrømmer at han ble overrasket over at Helse Møre og Romsdal er 36 millioner bak budsjett på bare tre måneder i år. Særlig mars slo voldsomt negativt ut.

– Jeg spurte etter en analyse på hva og hvorfor. Det roet meg noe, men jeg ser at vi er nødt til å følge dette meget nøye, sier Kinserdal.

Helse Møre og Romsdal har sprukket 13 millioner på lønn og innleie, 9 millioner på legemidler og 7 millioner på andre driftskostnader. I tillegg er de såkalte aktivitetsbaserte inntektene 6 millioner lavere enn budsjettert.

Det vil bli snakk om funksjonsfordeling

Foretaket ligger an til å få effekt i kun litt over halvparten av sparetiltakene de har planlagt.

– Må det hardere tiltak til her, som funksjonsnedleggelser og slike ting?

– Jeg tror først og fremst at den kontinuerlige forbedringen, og ikke minst ansvarliggjøring og myndiggjøring i organisasjonen, samt det å skape en kultur om å få til mye den dagen vi har gjenvunnet handlefriheten, er viktig. Harde tiltak kan få en helt motsatt virkning. Men jeg har bedt direktøren finne noen områder: Det kan være sykefravær, det kan gå på reisevirksomhet, kursdeltakelse. I det store bildet betyr ikke det så mye, men det handler om å finne områdene vi kan gjøre noe ganske raskt på.

– Store funksjonsfordelinger kan komme, og det vil komme når nytt fellessjukehus (SNR) er ferdig. Samtidig er det noe med at uroen som har vært tilsier at vi også må sikre at vi hele tiden har med fagmiljøene. Det er ikke grunnlag i dag for å flytte store funksjoner mellom de forskjellige sjukehusene, sier Kinserdal.

Forklarer begrepet kontinuerlig forbedring

– Men dere har snakket om kontinuerlig forbedring siden Eidsvik gikk av, uten å få effekt?

– Det er ikke riktig å si at vi ikke har fått effekt. Vi har sett flere positive endringer.

– Men jeg tenker økonomisk. Tallene viser jo minus helt siden da?

– Ja. Og det har du helt rett i. Nå kunne det vært verre uten den kontinuerlige forbedringen. Jeg må si det er derfor vi ikke bare må ha enkelte forbedringsprosjekter, men også jobbe strukturelt med organisasjonen og på sikt se på tjenestetilbudet. Det vil være sentralt for å få dette på kjøl.

– Kontinuerlig forbedring er kanskje et vagt begrep for folk flest. Kan du kort si hva de viktigste tiltakene i det er?

– For meg handler det om at en faktisk går inn i en type operasjon, behandlingsforløp eller logistikk, og hele tiden ser hvor er det vi kan bedre kvaliteten, samtidig som vi kan redusere ressursbruk. Vi har hatt eksempler på at man har kunnet endre operasjonsmetodikk innen gynekologi hvor man rekker flere pasienter per dag, med mindre belastning for pasienten ved å endre metoder, sier Kinserdal.

Full investeringsstopp

– Kan den dårlige økonomiske situasjonen få konsekvenser for nytt fellessjukehus?

– Nei, jeg tror prosjektet har sin egen logikk. Skal vi klare å løfte oss videre, må sjukehuset realiseres.

– Men det går utover andre ting?

– Logikken i foretakssystemet er jo at overskuddet du produserer det ene året gir investeringskraft det neste. Og selv om det er noen midler som stilles til investeringer, så blir du på sikt taperen i kampen om investeringene om du ikke har handlingsrom i økonomien. Den enorme digitale revolusjonen vi står overfor med blant annet e-helse og nye former for diagnostikk og behandling, så risikerer vi at vi kommer for mye bakpå om vi ikke klarer å få til det rommet.

– Så Ålesund og Volda risikerer å bli bakpå med tanke på investeringer om dere må prioritere SNR-prosjektet?

– Ja, vi kan si at hele fylket risikerer det. Jeg tror SNR er en drivkraft, en bærekraft og en spydspiss til å få gjort ting. Vi må få resten av foretaket til å henge med på det samme. Både når det gjelder investeringer, den digitale revolusjonen, og at vi ikke får en dårlig bygningsmasse. Det handler helt konkret om at god økonomi og handlingsrom gir overskudd, og da har vi også midler til der hvor pengene trengs mest.

– Nå er det investeringsstopp. Hvor lenge vil den vare?

– Jeg skal ikke si hvor lenge den vil vare. Men vi har ikke så mye å investere for om vi ikke får økonomien i balanse, sier Kinserdal.

Framover skal kun kritiske investeringer prioriteres.

Direktøren: – Ser effekt på kvalitet

– Jeg kan ikke si meg enig i at kontinuerlig forbedring-prosjektet ikke gir effekt. Vi ser forbedringer på veldig mange områder når det gjelder kvalitet, venteliste, fristbrudd og andre parametere. Det er ikke så svart-hvitt at vi kan si det ikke har gitt effekt, sier direktør Espen Remme.

– Det som skjer med mars som er urovekkende er store utslag på mange poster i samme måned. Det gjør at jeg beklager. Men jeg kan ikke koble det til kontinuerlig forbedring-prosjektet, fortsetter han.

– Det er særlig økonomisk at det ikke har gitt effekt, er du enig i det da?

– Jeg er enig i at det ikke gir tilstrekkelig effekt til å gi budsjettbalanse. Det er riktig. Men når du tenker medikament-overforbruket for eksempel så kan du ikke koble en slik utvikling til mangel på kontinuerlig forbedring direkte, men indirekte henger jo alt sammen, sier Remme.

– Er ikke tiltakene som nå lanseres lik tidligere tiltak?

– Jo. Det er mye av det samme, og jeg prøver å si at vi må intensivere effekten der vi ikke har gjort nok innenfor dette. I tillegg må vi se framover og spørre hva vi gjør som er unødvendig – hvordan kan vi legge om drifta.

– Ser du for deg at det blir aktuelt å ikke drive med alle typer helsetjenester?

– En må se på helsetjenestene hvor man ikke kan dokumentere god nok effekt. Så må vi se på kostnad per pasient, og se om vi kan hente ut faglige og økonomiske effekter. Vi får ikke gode løsninger uten fagfolka på banen.

– Skal dere samle en del funksjoner og drive med ting en plass - kontra det å drive med det mange plasser?

– I stedet for å drive med alt to plasser, kan det være at en kan gjøre noe av tingene en plass. Det kan bety bedre kvalitet med økt volum.

– Er mars en tilfeldig måned?

– Utslaget i mars er særdeles uvanlig. Hvis jeg ser framover vil vi nok ha utfordringer i april, men vi jobber hardt for å få kontroll. En del handler om sviktende inntekter, og da må vi se på om vi har lagt forventningene litt for høyt.

– Synes du Helse Midt er for dårlig til å beregne hvor mye som må brukes?

– Det er et stort og komplisert spørsmål. Veldig mye av aktivitetsanslagene baserer seg på er tidligere års erfaring. Vi må tilpasse oss etter det vi får.

– I og med at dere år etter år bommer på budsjettet. Er det dere som er for dårlig til å beregne eller er det dem?

– Jeg tror vi må dele på den, men det er ikke noe tvil om at det er vi som har ansvaret for å drive Helse MR i balanse.