I flere år har det som blir kalt «den gylne regel» vært gjeldende for spesialisthelsetjenesten i Norge: Det skal være høgere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk (fysiske sjukdommer). Spesielt skal det satses på psykisk helsevern og barn og unge. Dette har vært oppdraget til de regionale helseforetakene fra helseministeren i årevis, og målet for 2018 er ekstra tydelig kommunisert. I like mange år har det vist seg problematisk å få til dette i praksis i Helse Midt-Norge, og herunder Helse Møre og Romsdal.
Krever endring
Helse Midt-Norge, som eier Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs hospital krever nå et tettere samarbeid mellom foretakene for å kunne levere bedre resultat på kravet fra helseminister Bent Høie. Torsdag var det styremøte i Helse Midt-Norge, og samarbeidet mellom de regionale helseforetakene skal nå forsterkes. Målet er redusert ventetid, økt tilgjengelighet, og at særlig tilbudet til barn og unge blir forbedret.
Ikke bra nok
– Vi må bare erkjenne at vi ikke har klart å levere gode nok resultat i forhold til den gylne regel, sier adm.dir. Stig A. Slørdahl i Helse Midt-Norge.
– Nå er samarbeidet forankret i styrevedtak både i Helse Nord-Trøndelag og i Helse Møre og Romsdal, og i dialog med St. Olavs hospital. Samarbeidet blir nå organisert som et prosjekt, eid av Helse Midt-Norge. Vi legger ganske stort trykk på dette nå. Målet for Helse Midt-Norge er å levere i forhold til den gylne regel i 2018, sier Slørdahl.
Initiativet til prosjektet kom fra Helse Midt-Norge. Målet er å få effekt av bruk av ressurser på tvers, fordeling av fagfolk og av endra arbeidsformer. I utgangen av april erkjenner Slørdahl at det begynner å haste.
– Dette er en jobb som må startes raskt. Helse Midt-Norge har som mål å klare å innfri den gylne regel i 2018, og arbeidet må koordineres for å få best mulig effekt, sier Slørdahl.
– Det er viktig å si at det også blir gjort mye bra arbeid med denne satsingen i Møre og Romsdal allerede. Jeg tror helseforetakene kan lære av hverandre. St. Olavs hadde for eksempel i 2017 et vellykket arbeid med å få ned ventetidene i psykiatrien for barn og unge betydelig, sier Slørdahl.
Positivt
Administrerende direktør Espen Remme i Helse Møre og Romsdal hilser samarbeidet velkommen:
– Vi setter pris på å få samarbeide om dette. Det vil være til gjensidig nytte. Vi har alltid noe å lære av andre, sier Remme til Sunnmørsposten.
– Helseministeren var klar og tydelig i sin sjukehustale i januar om prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling. Vi har intensivert arbeidet i Møre og Romsdal ytterligere etter dette, sier Remme. Å levere resultat etter forventningene har likevel vist seg å være vanskelig, både for Helse Møre og Romsdal og for Helse Midt-Norge som helhet. En av de største utfordringene for Helse Møre og Romsdal er å få tak i de rette fagfolkene. Spesielt stor er mangelen på psykologer. Helse Møre og Romsdal har tidvis hatt ventelister for barn og unge i psykisk helsevern helt på grensa av den lovfestede fristen. Seinest nå i mars.
– Det er ikke det at det ikke har blitt satsa på psykisk helsevern og rusbehandling. Samtidig har det også vært vekst i somatikken, som den gylne regel blir definert ut ifra, sier Remme.
– Slørdahl tror Helse Midt-Norge som helhet kan klare målet for 2018. Hva tenker du om Helse Møre og Romsdal, Remme?
– Jeg ser at det blir utfordrende. Vi har ikke klart det hittil, men jeg har tro på at vi skal klare å komme i mål i 2018. Det er helt klart en målsetting, sier direktøren i Helse Møre og Romsdal.
